Kle av seg verden og kle på seg Jesus

Kol.3:1-11

Dagens bibelvers kan du lese her. Kol.3:1-11

Vi har alle et veldig konkret forhold til å kle av og på oss klær. Jeg for min del har litt lett blanding i perioder. De beste dagene er da jeg bare går her hjemme og fint kan ha på meg ei hullete bukse og for trang trøye. Det er derimot betydelig dårligere stemning hvis jeg skal bort blant andre folk, som jeg pleier å si. Da kan jeg kle av og på meg opptil 10-15 plagg før jeg ganske mutt går ut døra. Mannen har svart ja, det var fint til alle antrekkene uten at det hjelper stort dessverre.

Jeg lurer litt på hva som skal til for at jeg skal være fornøyd. Er det forskjell på brillene dag for dag, er jeg i ulikt humør. Været har selvfølgelig litt å si, men stort sett så tror jeg det har forsvinnende liten betydning om jeg har den eller den buksa med den eller den jakka.

Bibelen snakker i dag om å kle av og på seg. Ikke kle på seg hva som helst, men kle på seg Jesus rett og slett. Det er så konkret likevel så rart. Når vi blir kristne kan vi legge vekk alt gammelt som binder og fylle oss med det gode i stedet. Jeg synes beskrivelsen av det gamle, det jordiske og det som er naturlig for oss er ganske brutalt. La det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. v.5 Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger. v.8-9. Vi har liksom ikke noe valg. Har vi tatt imot Jesus som Herre i livet, da er det bare å si farvel til gammelt ugg.

Jeg tror det er et livslangt prosjekt og stadig bli fornyet, stadig få noen nye stjerner i det nye livet. Det er rart hvor enkelt det er å snakke om det jordiske og det stygge som vi skal kle av oss. Finnes ikke vanskelig det, å se egne feil og mangler. Vi har antagelig analysert de opp og ned i mente. Hva skal til for å søke det som er der oppe da, som Paulus skriver? Jeg tror det gjør noe med alle og enhver å stadig la seg påvirke av riktig kilde. Lese dagens tekst og undre meg litt over den er for meg en god måte. Det er også konkret. Det har lett for å bli så ullent og lite konkret det å bli mer lik Jesus. Det kjennes godt å gjøre noe.

Her hjemme snakker vi ganske mye om hvordan vi ønsker å leve livet vårt. Vi ønsker å være folk som bidrar til samfunnet. Vi ønsker å være folk som er takknemlige for naturen og vi ønsker å være de som setter pris på det naturen gir. Jeg tror det er en god måte å la sinnet være vendt mot det som er der oppe. Det er ikke et fullkomment prosjekt, men det er et helhjertet prosjekt. Vi ønsker å leve i takknemlighet til det vi har fått å forvalte. Jeg er glad for at jeg kan kle på meg Jesus hver dag. Det gir verdens beste trygghet, selvfølelse og selvtillit. Det er lettere å tåle hele livet med den ryggraden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *