Det kjipe vedlikeholdsarbeidet uten glamour

Bibelen med både vedlikeholdsarbeid og glamour
Bibelen med både vedlikeholdsarbeid og glamour

Dagens bibelord kan du lese her. Luk. 15:11-32

Jeg skriver disse daglige innleggene for jeg liker å la tankene vandre litt på nye veier rundt tekster jeg kjenner og ikke kjenner. Stort sett blir jeg litt utfordret på hvordan Ordet påvirker meg og livet jeg lever. Jeg kjenner også at jeg får litt mer innsikt. Hvis noen leser og blir engasjert av det jeg skriver og leser tekstene sammen med meg er det en stor bonus.  Det begynner å bli en liten samling og de ligger alle under kategorien Daglige bibeltanker. En kjent tekst kan være enten, yes! Eller oj, oj…

Det er få bibeltekster jeg har hørt så mye om som den i dag. Jeg lærte den så innmari godt som barn og ungdom, men har kanskje tilgode å høre andakter for og med voksne på denne teksten. Jeg måtte uansett bare si til meg selv at det er ikke noe poeng å finne noe nytt å skrive som ikke folk har hørt før. Nok en gang må jeg øve meg på å sette ord på hva det gjør med meg.

Historien om disse brødrene både engasjerer, provoserer og gir oss bøttevis av godfølelse og kjærlighetsforståelse. Likevel så klarer jeg ikke slippe den følelsen som storebror sitter med. Den om å bli oversett, følelsen av å synke til bunn på verdistigen, ikke få betalt for alt slitet. Også sliter jeg litt med å forstå hvorfor historien avsluttes med hans opplevelse. Vi glemmer liksom helt hvor mye glamour det pøses på når sønnen kommer hjem for vi dras rett inn i sinnstemningen til broren.

Broren fikk virkelig kjenne på hvordan vedlikeholdsarbeidet bare forsvinner og ikke lenger blir lagt merke til. Alt han har gjort og all den innsatsen som han la ned jevnt og trutt hele denne tiden ble bare overskygget totalt. Det ble vanskelig å synes synd på lillebroren som levde med grisene. Det virker som far ikke har noe problem med tilliten til sønnen. Han tar imot helt ubetinget og ser ikke bak skuldra hans. Er ikke nysgjerrig på hvordan reisen hjem igjen var, hva som gjorde at det ble som det ble. Han er superklar for å ta imot og bare være med sønnen.

Han som ble satt helt på sidelinjen har helt tydelig store problemer med tilliten. Dette hang ikke på greip. Festen var fullstendig ufortjent og hva skulle liksom skje nå. Bare fordi han var trofast og lojal så skulle han måtte dele arven med den fanten en gang til. Brorens raushet blir utfordret og satt skikkelig på prøve. Han synes ikke dette var greit. Det synes ikke jeg er rart i det hele tatt. Hvem vil like å bli valset over på den måten. Vedlikeholdsarbeidet blir kjipt når det ikke blir belønnet med litt festivitas innimellom. Tilliten var tynnslitt og han viser helt klart en mer menneskelig siden enn faren.

Kanskje ikke rart jeg trekker mest mot broren siden jeg har et stykke igjen til å bli som Gud og han som er far i teksten. Tror vi alle kan innrømme det mer eller mindre. Likevel har vi noe å strekke oss etter. Vi kan strekke oss etter en raushet og en ubetinget kjærlighet som bare er god. Festen handler jo ikke om den snurte og litt mugne som ble oversett, nei den handler jo om han som kom hjem. Jeg vil også være den som kommer hjem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *