Våren og forsommeren en gang til

Vårens fristelser
Vårens fristelser

Ja, det sier ihvertfall jeg ja, takk til! Her hjemme er våren og forsommeren for lengst historie. Ferien vår er vi nå ferdig med og dette innlegget skrev jeg forrige uke ved vannkanten i ei rorbu oppe i Nordland. Det var idyll, naturopplevelse og godt for det meste på en gang. Der fikk vi våren en gang til. Det tar jeg som en bonus. Syrin blomstret og granskuddene var akkurat klare til å plukkes. Jeg skulle jo hatt med meg kurven min.

Vi kunne nok med fordel kle på oss litt mer enn shorts og t-skjorte, men det levde vi godt med. Vi fikk jo se litt sol også. Nesa kom solbrent hjem igjen.

Jeg liker godt å utnytte de mulighetene som naturen gir. Ikke forbruke, ikke verne, men forvalte naturen. Det er nesten så man kan velge og vrake i hvilke næringsstoffer man helst vil ha. Tidligere på forsommeren her tok jeg med meg kurven noen meter fra huset og plukket med det som fristet mest.

Lokalmat utenfor døren
Lokalmat utenfor døren

Brennesle er rik på vitamin C og jern. Vi får også rikelig av antioksidanter når vi utnytter planten til mat i stedet for å ergre oss over utseende og brenninga.

Løvetann byr også på rikelig med vitamin C, jern og kalsium. Takker jo gladelig ja til det etter en lang og mørk vinter.

Til slutt fikk jeg fylt kurven med skvallerkål. Det er visst en ivrig sjel, men jeg synes nesten den var best på smak. Den går godt i selskap med de andre og er like stappfulle av vitamin C og jern.

Vi hadde risotto til middag denne dagen og da var det godt med litt grønt ved siden av. Blomstene tok jeg med for pynt og litt farge.

De grønne herlighetene freste jeg i ei varm panne med smakfull olivenolje, knuste hviløksfedd, salt og pepper. De ble liggende litt lenge for meg, men det gjorde egentlig ingenting. Brennesla ble sprøstekt og utrolig smakfull. Løvetann smakte litt som løvetann, men det tror jeg kanskje var fordi jeg ikke plukket de beste bladene. Skvallerkålen ble også veldig smakfull.

Grønt er skjønt om våren
Grønt er skjønt om våren

Til neste gang skal jeg gjøre et par forbedringer. Jeg skal plukke de beste bladene av løvetann. Jeg skal plukke mer brennesle og skvallerkål for det var godt. Jeg skal bruke salat-slynga mi, for det har jeg nemlig inni skapet her, men glemte det helt bort i farta.

Inspirasjon og kilder til måltidet fant jeg i boka Gratis Mat av Ellen-Beate Wollen. Det er en bok jeg har hatt mye glede av. Jeg skulle vel som alle hatt mye mer tid til slike ting, men jeg er fornøyd med noen nye erfaringer for hvert år. Jeg takker for dette måltidet og mindre terskel for å utnytte det enda bedre senere.

Mitt liv som hønemor

Søndag er hviledag. Ingen tanker om bibeltekst fra meg da, det kan du få på utallige møter, gudstjenester, podcaster, radio og tv. Søndager her hjemme er annerledesdager. Vi sover uten vekkeklokke og gjør det vi har lyst til når vi står opp. Aller først har vi en lang og litt ekstra god frokost. I dag var det champagneglass og bobler til frokost bare fordi det er søndag. Feire det som feires kan sier nå jeg.

Det var likevel en ting som stod på planen i dag, en litt viktig ting. Nemlig å ferdigstille hønsehuset slik at disse kyllingene kunne flytte inn. De hadde nesten vokst seg gjennom taket på buret så det var ikke helt stuerent lenger. Vi begynte i feil ende dette året med hønseholdet. Klekket kyllinger før huset var klart eller i det hele tatt begynt på. Jeg må fortsette med huset som mamsen maser om i det stille, kom det så elegant fra mannen min her om dagen. Ikke så diskret likevel da.

Vi har nå gitt hønene nytt hjem for tredje år på rad. Første gangen vi hentet høner var det nok litt på impuls. Da måtte vi finne plass over natten, det ble i låven. Rommet i låven ble større og de fikk uteplass. Andre året satt vi på ferie i Tallinn og bestilte en liten bod på finn samt transport. Det gikk bra det og. Da bodde hønene i egen bod, men fikk gå fritt ute. Det ble veldig fritt etterhvert og vi måtte på eggjakt absolutt over alt. Året etter var kyllingene i samme boden, men vi ventet lenge med å slippe dem ut i en liten luftegård. Når de endelig fikk frihet så turte de ikke gå ut og de skjønte ikke poenget. Den sommeren var de ikke frittgående. Boden har egentlig hele veien vært litt for fin for hønsehold og den er heller ikke isolert. Mannen ville derfor ha en bedre løsning.

Endelig ble det klart nok. Det er litt sånn å bo på en gård og drive med ymse hobby. Når er det bra nok? Kan bare glemme et perfekt liv så da er det en kunst å lære seg å leve med bra nok. Denne gangen ble huset bra nok når bare halve taket var malt og halve nordveggen var malt. Gulvet fikk heller ikke maling, men det er greit. Det er ikke hvitt så lenge uansett, det var bare ment som et lite «slitelag».

Hønene trenger litt tid på å pusse seg rene og pene, og på å bli kjent med livet utenfor buret. Det tar nok ikke lang tid, men ser fram til de blir husvarme og tar i bruk alle fasilitetene.

Etter disse årene med hønsehold har jeg blitt både kreativ og flink til å benytte eggene rikelig. Dette vil jeg komme tilbake til. Så da har vi en avtale, en liten bloggpost i nærmeste framtid om bruk av egg. Ønsker deg en god søndag videre!