Med kjærlighet for det hjemmelagde

Deilige hjemmelagde såper
Deilige hjemmelagde såper

Jeg må begynne med å si at jeg har savnet bloggen, den skal jo være et lite bilde av det dype, det rike og det brede livet her på Volen. Kjærlighet for alt dette du kan sanke og foredle om til utallige hjemmelagde dugelige produkter var opphavet til hele bloggen og navnet Olavastua.

Olavastua er den lille babyen min som jeg litt sånn halvforlegent har prøvd å flagge utenfor min egen inspirasjon og våre fire vegger her på gården. Sannheten er at jeg litt ut av intet sakte, men sikkert har blitt både selvhjulpen og naturlig på mange områder. Både kjøkkenskap og baderomsskap har blitt forvandlet til plastfrie øko-naturlige og oljebaserte hjemmelagde fornøyelser.

Med kjærlighet for det naturlige

Jeg er ganske trygg på det jeg gjør og bevisst på hva jeg ønsker meg, men kjenner terskelen for å selge det samme som jeg lager til meg selv er litt høy. Det er så mange der ute i verden som kan så mye og jeg er kvier meg for å by fram. Så en porsjon med  litt deilig frimodighet kunne jeg sikkert hatt.

Men hvorfor ikke, det er så moro å lage ting, sanke det som gror og bruke det både målrettet og fornuftig. Og en ting synes jeg er viktig når man lager noe. Det må være fornuftig, kunne brukes opp og ikke generere mer søppel som må håndteres. I første omgang vil det være mulig å kjøpe såpe fra Olavastua på Matfatet her på Ørje. Vi har en vei igjen før emballasje er helt ferdig og da vil såpene være å finne der.

Bloggposter heretter vil i større grad enn før inneholde produkter og ting jeg lager som er helt naturlig. Du kan lese mer om andre naturlige ting her. Håper vi kan dele gleder over både det dype, rike og det brede sammen her inne. Velkommen til å være med videre i min verden.

Min hjemmelagde deodorant

Ferdig deodorant
Ferdig deodorant

Jeg har lenge testet ut deodorant uten aluminium og andre tilsetningsstoffer. Det begynner å bli flere år siden jeg kjøpte min siste antiperspirante, 24timers vidundersmørje til å smøre under armene. Jo mer jeg leste om alle tilsetningene jo mer ønsket jeg å ha et bedre alternativ. Flekker på klærne ble det og. Nei, jeg var overklar for å bytte ut.

Det første året prøvde jeg ulike ferdiglagde på markedet. Litt uvant å smøre med fingrene under armene. De første ukene måtte jeg også regne med litt nupper siden kroppen måtte få ut alle restene etter aluminiumen. Men det gikk over og jeg husker ikke lenger hvordan det var. Etter som tiden gikk tenkte jeg at dette kunne jeg jo klare å lage selv. Veldig ofte tenker jeg det om produkter og burde egentlig bare kjøpe ferdig. Lage selv kan ta tid. Når det gjelder deodoranten jeg har endt opp med nå er det i aller høyeste grad enklest å lage selv.

Alt du trenger til hjemmelagd deodorant
Alt du trenger til hjemmelagd deodorant

Hvis ikke du har litt interesse for hjemmelagde produkter så trenger du nok en handletur før du kan gå i gang. Det kan du fint gjøre på nettet en kveld og da har du det du trenger når nøden etter deodorant er der. Jeg pleier ikke lage ny før jeg har skrapa siste rest ut av krukken og da er det fint å ha det en trenger i hus.

Base tilsatt lukt og konservering
Base tilsatt lukt og konservering

Jeg har funnet min favorittblanding, tror jeg. Det er alltid rom for litt endringer og det blir aldri helt likt, men basen min er jeg fornøyd med. Jeg blander rett og slett kokosolje og arrowroot som kalles pilerot på norsk. Arrowroot er et ukjent produkt på mange måter. Jeg klarer ikke finne ut veldig mye om egenskapene, men det er en slags stivelse og er derfor den som trekker til seg fuktighet. Når de to ingrediensene er godt mikset sammen tilsetter jeg eteriske oljer og E-vitamin.

Dagens blanding av oljer
Dagens blanding av oljer

Denne gangen ble det teatre  siden den dreper bakterier. Bergamott synes jeg lukter friskt og godt. E-vitamin konserverer og hindrer at det harskner.

Denne deodoranten er ikke evigvarende, den må gjerne smøres på et par ganger om dagen hvis du er veldig aktiv. Jeg pleier å smøre på om morgenen. Hvis jeg skal noe på ettermiddagen og skifter klær smører jeg gjerne på en gang til. Jeg skal innrømme at jeg har hatt mine svetteerfaringer og denne deodoranten hindrer ikke lukt i det uendelige. Men det kan jeg leve godt med så lenge jeg vet at jeg det jeg smører under armene rett og slett er bra for huden. Det er jo bare å følge opp med smøring så kommer ikke lukten.

Jeg lager denne deodoranten med jevne og ujevne mellomrom. Har du lyst til å teste ut sender jeg deg gjerne en prøve i posten. Fortell meg om din favorittlukt så skal jeg se hva jeg får til. Gi meg en tilbakemelding på hvordan du opplever produktet så kan jeg lage mer når du er klar for det. Neste gang jeg lager deodorant blir det lagt ut her så kan du bestille nylaget vidunderkrem til armhulen du også. Send meg en mail på post@olavastua.com så snakkes vi videre der.

Ønsker deg som leser en god torsdagskveld videre!

Våren og forsommeren en gang til

Vårens fristelser
Vårens fristelser

Ja, det sier ihvertfall jeg ja, takk til! Her hjemme er våren og forsommeren for lengst historie. Ferien vår er vi nå ferdig med og dette innlegget skrev jeg forrige uke ved vannkanten i ei rorbu oppe i Nordland. Det var idyll, naturopplevelse og godt for det meste på en gang. Der fikk vi våren en gang til. Det tar jeg som en bonus. Syrin blomstret og granskuddene var akkurat klare til å plukkes. Jeg skulle jo hatt med meg kurven min.

Vi kunne nok med fordel kle på oss litt mer enn shorts og t-skjorte, men det levde vi godt med. Vi fikk jo se litt sol også. Nesa kom solbrent hjem igjen.

Jeg liker godt å utnytte de mulighetene som naturen gir. Ikke forbruke, ikke verne, men forvalte naturen. Det er nesten så man kan velge og vrake i hvilke næringsstoffer man helst vil ha. Tidligere på forsommeren her tok jeg med meg kurven noen meter fra huset og plukket med det som fristet mest.

Lokalmat utenfor døren
Lokalmat utenfor døren

Brennesle er rik på vitamin C og jern. Vi får også rikelig av antioksidanter når vi utnytter planten til mat i stedet for å ergre oss over utseende og brenninga.

Løvetann byr også på rikelig med vitamin C, jern og kalsium. Takker jo gladelig ja til det etter en lang og mørk vinter.

Til slutt fikk jeg fylt kurven med skvallerkål. Det er visst en ivrig sjel, men jeg synes nesten den var best på smak. Den går godt i selskap med de andre og er like stappfulle av vitamin C og jern.

Vi hadde risotto til middag denne dagen og da var det godt med litt grønt ved siden av. Blomstene tok jeg med for pynt og litt farge.

De grønne herlighetene freste jeg i ei varm panne med smakfull olivenolje, knuste hviløksfedd, salt og pepper. De ble liggende litt lenge for meg, men det gjorde egentlig ingenting. Brennesla ble sprøstekt og utrolig smakfull. Løvetann smakte litt som løvetann, men det tror jeg kanskje var fordi jeg ikke plukket de beste bladene. Skvallerkålen ble også veldig smakfull.

Grønt er skjønt om våren
Grønt er skjønt om våren

Til neste gang skal jeg gjøre et par forbedringer. Jeg skal plukke de beste bladene av løvetann. Jeg skal plukke mer brennesle og skvallerkål for det var godt. Jeg skal bruke salat-slynga mi, for det har jeg nemlig inni skapet her, men glemte det helt bort i farta.

Inspirasjon og kilder til måltidet fant jeg i boka Gratis Mat av Ellen-Beate Wollen. Det er en bok jeg har hatt mye glede av. Jeg skulle vel som alle hatt mye mer tid til slike ting, men jeg er fornøyd med noen nye erfaringer for hvert år. Jeg takker for dette måltidet og mindre terskel for å utnytte det enda bedre senere.