Samvittigheten min vil jeg ha i fred

Bibelen utfordrer oss på å rense samvittigheten
Bibelen utfordrer oss på å rense samvittigheten

Dagens bibelord kan du lese her. Matt. 5:21-26

Kan jeg ikke bare få leve i fred og ro uten at samvittigheten må brettes ut og bli så betydningsfull? I dag er det ikke Paulus eller David som har noen velvalgte ord om det å leve for og med Gud, nei i dag må vi bryne oss på ordene fra Jesus selv. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men de ordene synes jeg er vanskeligere å diskutere. En kan alltids kverulere litt når det er Paulus eller noen andre som står for ordene

Jesus er om mulig enda mer firkantet og konsekvent enn Paulus. Det blir så svart og hvitt det kan bli, og det går liksom ikke å runde av hjørnene eller fire litt på kravene. I dag er det samvittigheten som får gjennomgå. Det er nesten så vi skal glemme noe så alvorlig som pålegget om å ikke slå i hjel. Det blir nesten litt trivielt. Ja, det er forbudt å drepe og ja, vi har et rettsvesen som håndterer det. Vi bruker ikke mer tid på det, men hør her… også kommer det.

Det virker som Jesus vil vi skal forstå alvoret i hvor giftig språket vårt kan være. Uoppgjorte hendelser og stygge ord får uante konsekvenser. Det forsurer og ødelegger alle involverte. Ofte har man heller ikke kontroll på hvor mange som etterhvert blir involvert når noen snakker med noen og noen snakker med noen, og så videre.

Ofre og søke Jesus er dødfødt, det tar ikke bort roten av det som er dårlig. Det blir et spill for galleriet. Jesus vil at samvittigheten vår skal være ren. Enda så vanskelig det kan være så betyr det mer enn alle de synlige tingene vi gjør som kanskje er gode og kompenserer for det vi egentlig tenker på. Jesus pirker i samvittigheten vår og vi blir stilt litt til ansvar for å feie for egen dør. Kanskje greit å få den påminnelsen innimellom. Vi tåler det når vi tåler å snakke ned om andre enn oss selv.

Alt snakk om dom og dommeren i dag blir for meg bare støy. Det blir litt teknisk og skygger litt over det egentlige budskapet. Samvittigheten din og min bør være ren og det er det bare vi selv som kan sørge for å ha. Lykke til med det. Ta deg en runde med sunn selvransakelse og ikke ta på deg mer skyld enn du skal. Da kan vi alle gå rakrygget videre ut i novemberdagene.

Når Jesus er pakket inn i masse bibelske ord

Ordene pakkes ut litt etter litt.
Ordene pakkes ut litt etter litt.

Dagens bibelord kan du lese her. Tit. 2:11-15

I dag virker det som om vi har verdensmesterskap i å få pakket inn budskapet sånn at det er rene gullmedaljen for å dekode teksten. Nåde, ugudelig, verdslige, rettskaffent, gudfryktig, salig, urett, rense, forkynne, formane og vise til rette. Ja, dette oser det avstand fra. Kanskje det kunne blitt en ny hit hvis vi hadde rappet ordene veldig fort og puttet inn noe kjent innimellom. Jeg tror det hadde slått an, men vi hadde fortsatt klødd oss i hodet over hva mente Gud egentlig nå.

Jeg vil ikke ha evangeliet med en innpakning jeg ikke skjønner noe av. Jeg vil ha det enkelt, ekte, konkret og faktisk så vil jeg at det skal få noen konsekvenser. Konsekvenser er det nok av i dagens tekst. Spørsmålet er om jeg tør å ta de med inn i livet mitt.

Det første jeg legger merke til i dag er at det er ingen begrensninger for Guds nåde. Den er for alle, vi er fri til å velge og hvis vi ikke vil ha den så er det vårt valg. Vi trenger ikke forholde oss til noen kravliste, andre autoriteter, kultur eller andre folk. Det er en sak mellom Gud og mennesket og valget ligger hos mennesket. Tenk for et privilegium, men også for et ansvar.

Livet med Gud former oss og utvikler oss, det er det ingen tvil om. Og hvis ikke det gjør det så er det kanskje en liten varsellampe som burde blinke. Egentlig så tror jeg den lampa blinker hos alle i Norges land for vi har så mye velstand og ting som bare kjører som en bulldoser over ekte følelser og sjelens ro. Dessverre, men det er vanskelig å finne tilbake til det som Paulus beskriver i dagens ord.

På mange måter så er det faktisk denne tiden av året som er velegnet for den litt stille og reflekterende tiden uten så mye stress og mas. Når jeg var i full jobb så var det alltid oktober som var den hektiske måneden. November ble fylt med det som burde vært gjort før julestria og når desember kom så var det slutt på alt av organiserte aktiviteter. Da gjør vi alle de koselige tingene, vi er sammen, vi har avslutninger og vi gir hverandre tid og oppmerksomhet. Jeg er fristet til å si heia desember og adventstid.

Jeg liker de dagene vi har nå. Sola varmer i kjakene, stillheten om morgenen er helt magisk og lufta fyller oss opp med ny og god energi. Jeg finner mye glede i å legge lista på riktig nivå. I disse dager planlegges og forberedes jula slik at vi her i huset klarer å se hverandre hver dag. Vi skal også ha rom for å bare være. Bare være med hverandre og med Gud. Jeg håper Gud synes jeg fortsatt er litt formbar for det kan det komme mye godt ut av. Jeg ønsker å pakke ut budskapet og ikke pakke inn Jesus.

 

I dag er jeg femte hjul på vogna

Mandag morgen
Mandag morgen

Dagens bibelord kan du lese her. Sal 31:2-6

De fleste vogner jeg vet om har fire hjul og skal du putte på et femte så blir det liksom bare noe ekstra du egentlig ikke har hverken bruk for eller det er plass til. Det å være femte hjul på vogna bringer fram følelser i flere enn meg tror jeg. Opp gjennom barndom og ungdomstid er det en kjent og ikke fullt så kjær følelse, men der har jeg vært og jeg regner med du og kan hente opp igjen de følelsene.

Dagens tekst gir meg en sånn følelse. Salmene synes jeg ofte er sånn. Vi leser stort sett om David sine tanker til Gud og om Gud. Veldig ofte synes jeg språket er så intimt. Det er nesten så jeg er med på en liten sånn hemmelighet noen hvisker til deg etter at dere begge har huket dere ned og listet dere rundt hjørnet. De tankene får vi av David og jeg er ikke sikker på om jeg har så lyst til å ha de tankene.

I dagens reality- og hjemme-hos-samfunn så er vi vel egentlig ganske godt foret med andres liv og problemer. Luksusfellen, Sinnasnekkeren, Hellstrøm rydder opp og Businessfellen for å nevne noen. Vi fråtser jo i det slitet andre så raust innbyr oss til å se på. Likevel så sitter jeg ikke med følelsen av å være femte hjul når jeg ser de seriene. Hva er det TV klarer å lure oss inn i som ikke David gjør.

Salmene er intime og de trigger noe i oss tror jeg. I tillegg så er det så altoppslukende. Ja, du kan komme unna store deler av livet med sånn halvdårlig økonomi og slokke branner ved behov. Du kan også bo i et rotete hus som ikke går ut over noen andre. Men skal du leve med Gud og Jesus må du velge hele pakka. David smører på hvor mye Gud betyr i livet hans og jeg tror det er der det ofte butter.

Vi vil være selvstendige og vi liker ikke å underordne oss noe eller noen andre. Det byr oss i mot sånn dypest sett. Så kanskje dagens påminnelse er det da, at vi også trenger Gud og vi er fri til å overgi oss fullt og helt. Ikke bare la oss begeistre over hvor stor han er, men gi han tilliten i tillegg. Det er en ny uke med nye utfordringer og refleksjoner. Tar du utfordringen og slipper deg løs slik som David. Jeg skal ihvertfall prøve.

Salt vil alltid være salt

Salt til maten
Himalayasalt til maten

Dagens bibelord kan du lese her. Matt. 5:13-16

Salt er et stoff med bredt bruksområde. Vi kjenner det nok mest fra matlaging. Jeg lager stort sett mat fra bunnen og da går det ikke en dag uten at jeg salter og smaker mens jeg lager mat. Saltet får fram smakene. Det skal ikke smake salt, men det skal smake.

I dagens samfunn har vi jo plutselig blitt redde for å bruke salt, men det er ikke så mye å være redd for hvis du har kontroll fra starten. Alt av ferdiglagd mat har et innhold du ikke vet noe om, da kan vi bli usikre. Er du med og former og skaper noe fra bunnen med et rent utgangspunkt kan det godt være du bruker like mye, men da vet du hele tiden hva du holder på med og er trygg og fornøyd.

Når vi aksepterer en ferdigtygd pakke som andre har tilpasset så er det vanskelig å sortere hele bildet. Vi mister blikket på den egenarten saltet faktisk er. Det er jo en fantastisk råvare med helt unike egenskaper. Men når kunnskapen og overblikket blir borte begrenser det seg til å bli litt skummelt og altfor salt.

Jeg vil gjerne være salt. Jeg vil gjerne være den som får fram egenskapene i andre mennesker. Jeg vil gjerne være den som tar vare på andre mennesker uten å bryte de ned slik som vi bruker saltet i konservering. Jeg vil gjerne være det saltet som bryter ned hard og frosset is slik at man ikke kan komme inn på hverandre og se den egentlige overflaten.

Jeg vil også gjerne være lys. Når et lys tennes i et mørkt rom er det faktisk ikke mulig for mørkret å vinne. Mørkret kan ikke ta livet av lyset. Lyset er overlegent og i seg selv har det en sterk egenart.

Det er nok ikke for ingenting Jesus sier vi skal være lys og salt. Jeg tar gjerne en for laget og blir begge deler jeg. Nok en gang handler det heldigvis ikke om å prestere. Jesus i hjertet blir lys og salt i praksis. Evangeliet har den virkningen på samfunnet. Det laget vil jeg være med på og ja takk, Jesus kan godt legge igjen de egenskapene i meg. For salt vil alltid være salt og lys vil være lys. Vi klarer ikke å klusse det til. Vi kan misbruke det og gjøre feil, men vi klarer ikke å endre egenskapene. Håper du får en god dag med mye lys og en passe dose salt.

Sannheten og nåden kler hverandre

Bibelen gir oss sannheten, men også nåden.
Bibelen gir oss sannheten, men også nåden.

Dagens bibelord kan du lese her. Joh. 1:16-17

Vi vil gjerne få vite sannheten. Den ordentlige sannheten uten pynt og fjas. Først da klarer vi å forholde oss til det og ta de riktige beslutningene. Er det ikke ofte sånn det kjennes? I relasjoner og opplevelser så zoomer vi oss inn på sannheten.

Men hva skjer når sannheten ikke er så hyggelig. Skulle vi ønske at vi ikke visste det likevel? Kanskje noen ganger så pirker det litt for mye i velbehaget og vi angrer på at vi var så nysgjerrige. Det kan være ubehagelig å bli avslørt og ikke lenger nå opp til forventningene. Vise svakhet er også litt over middels uggent for mange. Likevel så synes jeg det er rom for det til en viss grad i vårt glansbildesamfunn. Det er fortsatt tabu å slite psykisk, det er vanskelig å sette ord på det og det er vanskelig å kjenne på aksept. Likevel er vi et hav lengre framme enn bare for noen år siden.

Tåler vi sannheten eller tåler vi dårlig å måtte sammenligne oss med sannheten. Jeg tenker at vi tåler det hvis vi samtidig klarer å hvile i nåden. Det er ikke en ting som ikke nåden trumfer og kjøper oss fri fra. Det betyr ikke at vi er kjøpt fri fra ansvar, men vi er kjøpt fra fra synd vi stadig vekk plumper uti uten å lære. Jo mer vi lærer og forstår av sannheten, jo mer ansvar har vi for å leve livet med gode hensikter og konsekvenser.

Jeg har aldri helt klart å skjønne det med nåde over nåde. Gratis på gratis. Blir det kastet etter meg da eller, med trusler om mye rart hvis ikke jeg tar imot. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor vi trenger nåde på nåde, men jeg kan forstå at jeg trenger nåde for de samme tinga gang på gang. Kanskje det er det som menes. Det er ihvertfall ingen grense for nåden. Det er ikke sånn at der brukte du opp kvota di og må vente på neste måned før du får påfyll. Det er en utømmelig kilde.

Likevel så kan jo ikke vi være utømmelige på uansvarlighet og hele tiden ligge på toppen og tyne grensa. Vi er jo tross alt Guds barn og søsken av Jesus. Hvem ønsker å hele tiden spise av den andres tid og rom uten å gi noe selv. Slike relasjoner blir man jo bare lei.

Nåden og sannheten kler hverandre. Det er vanskelig å leve uten at balansen mellom de to er i orden. Dagens bibelord var ikke i den enkleste kategorien, men likevel opplever jeg at det gir meg noe nytt. Sent, men godt ønsker jeg deg en fin dag videre!

Takk for at jeg er perfekt selv om andre ikke er det

Et unikt og perfekt liv
Et unikt og perfekt liv

Dagens bibelord kan du lese her. Luk. 18:9-14

Vi leser i dag om et skyhøyt og perfekt utgangspunkt med stupbratt fallhøyde. Tenk å være feilfri slik som fariseeren vi leser om i dag. Det hadde vært noe det. Eller ikke? Jeg synes det er herlig befriende å kunne takke for at en ikke er så dum å gjøre feil som andre mennesker.

Det må jo være slitsomt å leve i en verden der alle andre ikke holder samme mål som en selv. Vi er perfekte, men verden er ikke det, er en strofe jeg har hørt blitt sunget mye på radioen i det siste. Er det ikke ofte sånn vi kjenner det da. Tenk om alle hadde skjønt det samme som meg, så bra det hadde vært da. Men så er vi jo forskjellige og perfekt i mine øyne er ikke nødvendigvis perfekt i flere øyne enn mine to. Akkurat det er litt kjipt å måtte bite i seg.

Tolleren hadde skjønt noe i dag. Ja, vi er perfekte, men ikke sånn som eksperten vi først leser om. Gud har skapt oss i sitt bilde og det er intet annet enn perfekt. Likevel så er vi mennesker med fri vilje og vi kjemper med to krefter gjennom hele livet. Det er ikke mulig for oss å holde oss unna trøbbel. Håpet er heldigvis aldri ute til tross for trøbbel.

Gud er hellig og vi får også gjennom Jesus være hellige, komme inn til Gud og være sammen med han. Det er bare nåden som kan være det filteret. Når vi innser at vi er kjøpt fri slik at vi kan legge fra oss synd og gå gjennomsyret av hellighet  inn til Gud så blir vi også like ydmyke som tolleren. Vær meg synder nådig. En setning det oser avstand av likevel så nært og aktuelt.

Klarer vi å elske alle andre som unike barn av Gud så slipper vi å se på oss selv som perfekte og andre ikke. Den som setter seg selv lavt skal settes høyt. Du er skapt perfekt og du har en nådepakke som ikke har begrensning eller må deles med andre i familien. Den er ubegrenset og ubetinget.

Det kjipe vedlikeholdsarbeidet uten glamour

Bibelen med både vedlikeholdsarbeid og glamour
Bibelen med både vedlikeholdsarbeid og glamour

Dagens bibelord kan du lese her. Luk. 15:11-32

Jeg skriver disse daglige innleggene for jeg liker å la tankene vandre litt på nye veier rundt tekster jeg kjenner og ikke kjenner. Stort sett blir jeg litt utfordret på hvordan Ordet påvirker meg og livet jeg lever. Jeg kjenner også at jeg får litt mer innsikt. Hvis noen leser og blir engasjert av det jeg skriver og leser tekstene sammen med meg er det en stor bonus.  Det begynner å bli en liten samling og de ligger alle under kategorien Daglige bibeltanker. En kjent tekst kan være enten, yes! Eller oj, oj…

Det er få bibeltekster jeg har hørt så mye om som den i dag. Jeg lærte den så innmari godt som barn og ungdom, men har kanskje tilgode å høre andakter for og med voksne på denne teksten. Jeg måtte uansett bare si til meg selv at det er ikke noe poeng å finne noe nytt å skrive som ikke folk har hørt før. Nok en gang må jeg øve meg på å sette ord på hva det gjør med meg.

Historien om disse brødrene både engasjerer, provoserer og gir oss bøttevis av godfølelse og kjærlighetsforståelse. Likevel så klarer jeg ikke slippe den følelsen som storebror sitter med. Den om å bli oversett, følelsen av å synke til bunn på verdistigen, ikke få betalt for alt slitet. Også sliter jeg litt med å forstå hvorfor historien avsluttes med hans opplevelse. Vi glemmer liksom helt hvor mye glamour det pøses på når sønnen kommer hjem for vi dras rett inn i sinnstemningen til broren.

Broren fikk virkelig kjenne på hvordan vedlikeholdsarbeidet bare forsvinner og ikke lenger blir lagt merke til. Alt han har gjort og all den innsatsen som han la ned jevnt og trutt hele denne tiden ble bare overskygget totalt. Det ble vanskelig å synes synd på lillebroren som levde med grisene. Det virker som far ikke har noe problem med tilliten til sønnen. Han tar imot helt ubetinget og ser ikke bak skuldra hans. Er ikke nysgjerrig på hvordan reisen hjem igjen var, hva som gjorde at det ble som det ble. Han er superklar for å ta imot og bare være med sønnen.

Han som ble satt helt på sidelinjen har helt tydelig store problemer med tilliten. Dette hang ikke på greip. Festen var fullstendig ufortjent og hva skulle liksom skje nå. Bare fordi han var trofast og lojal så skulle han måtte dele arven med den fanten en gang til. Brorens raushet blir utfordret og satt skikkelig på prøve. Han synes ikke dette var greit. Det synes ikke jeg er rart i det hele tatt. Hvem vil like å bli valset over på den måten. Vedlikeholdsarbeidet blir kjipt når det ikke blir belønnet med litt festivitas innimellom. Tilliten var tynnslitt og han viser helt klart en mer menneskelig siden enn faren.

Kanskje ikke rart jeg trekker mest mot broren siden jeg har et stykke igjen til å bli som Gud og han som er far i teksten. Tror vi alle kan innrømme det mer eller mindre. Likevel har vi noe å strekke oss etter. Vi kan strekke oss etter en raushet og en ubetinget kjærlighet som bare er god. Festen handler jo ikke om den snurte og litt mugne som ble oversett, nei den handler jo om han som kom hjem. Jeg vil også være den som kommer hjem.

Så ikke tvil hvis ikke hensikten er god

Blir du i tvil når du leser det Paulus skriver?
Blir du i tvil når du leser det Paulus skriver?

Dagens bibelord kan du lese her. 2. Kor 13:5-11

Kjente du at litt tvil kom snikende når du leste dagens tekst? Det virker som Paulus liker å teste og tyne grensene. Liker å se hvor langt han kan strekke strikken og hvor stødige vi er. Akkurat som om han finner en egen glede i at andre trenger oppfølging.

Det var den umiddelbare reaksjonen min. Kjente at det trigget litt og at jeg fikk behov for å forsvare meg. Er ikke det da bare et tegn på at Paulus er inne på noe. Men liker vi folk som får frem slike følelser i oss. Veldig sjelden og stort sett unngår vi den type dialog. Er det bare meg eller er det flere som kjenner seg igjen.

Jeg klarer ikke lande på om jeg skal omfavne den måten å bli utfordret på eller ikke. Det er mulig min egen modenhet blottlegges totalt og alle andre sitter nå og kasserer inn fordommene med det var det jeg sa. Men det får så være for denne refleksjonen har jeg godt av. Og jeg nekter å tro at jeg er alene om å kjenne det slik.

Litt tvil kan være sunt og godt, men når det gjøres slik som i dag av Paulus, da må hensikten være god. Jeg vil ikke ha på meg at jeg oppfordrer alle og enhver til å ta etter virkemidlene til Paulus. Slik klokskap som han høstet ligger ikke til alle dessverre. Det er heller ikke så mange som kan ha en sånn rolle i et fellesskap, da kan det bli fryktelig slitsomt og lite fruktbart. Men jeg tenker at vi likevel ikke skal være redde for den ærligheten vi ser i teksten.

Tenk når vi alle slipper skuldrene litt ned og tør å snakke ærlig om hvordan det egentlig er å være troende og menneske, da kommer vi litt nærmere dialogen til Paulus også. Som han ikke legger skjul på. Ta imot rettledningen og oppmuntringen! Ja, jeg skal prøve så godt jeg kan. Jeg har mye å lære og jeg kan bli bedre til å se det som er bra også. Vis enighet, hold fred så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere. v. 13. 

Det er egentlig ikke så mye å lure på.  Hvis det trigger litt, ja da har du litt å jobbe med. Teksten i dag skal være både rettledning og oppmuntring. Da tolker jeg det slik at den balansen trenger vi ellers også. Vær gode mot hverandre og bygg hele og ærlige fellesskap. Det heier jeg på.

Hvor bor egentlig Gud?

Hvem våker over huset du bor i?
Hvem våker over huset du bor i?

Dagens bibelord kan du lese her. 1. Kong 8:27-30

Hvem har vel ikke stilt seg spørsmålet om hvor Gud bor en gang i oppveksten. Vi har en litt barnslig start på dagens ord og dagens bibeltanker. Likevel så er det noen av disse barnlige tankene vi kanskje tar med oss gjennom hele livet.

Hvis vi bobler over av engasjement fordi vi har så lyst til å fortelle videre våre egne opplevelser med tro, ja da blir det fort litt trått. Vi vet jo egentlig veldig lite. Vi klarer ikke ramse opp fakta om Gud med troverdighet. Vi har vokst opp med disse enkle spørsmålene og som voksne er det vanskelig å kommer forbi de. For vi får veldig få og konkrete svar. Det er vanskelig å si at Gud er sånn, sånn og sånn. Vi må heller øve oss på å fortelle hva relasjonen med Gud gjør med oss.

Hvis vi ikke opplever noe fellesskap med Gud blir det kanskje enda mer trått. Da sitter vi fast i de konkrete spørsmålene og lar det liksom være med det. På mange måter så bærer vi med oss barnetroen og det vi lurer på gjennom hele livet. Det som kanskje blir litt stusselig er hvis det stopper med det. Noen ting må vi tåle å ikke få så mye konkret på likevel så kan det være dybde i så mye annet.

Det er vanskelig å relatere seg til dagens tekst synes jeg. Likevel er det en sånn inderlig bønn som like gjerne kunne  vært sagt i dag. Blir vi noe klokere av å vite hvor Gud bor. Nei, men vi blir gladere, tryggere og lykkeligere av å bli sett. Vi trenger bekreftelse og vi trenger å bli sett. Vi trenger trygghet og vi trenger velsignelse. Alt dette kan Gud gi på merkelig umenneskelig vis. Vi må bare være åpne og ha lyst til å ta i mot.

Gud hører og vi kan be han høre på oss så mange ganger vi vil. Det er ikke noe tak og makspott på bønner. Kjør på, be Gud se deg og vær med deg. Det er fint å kunne dele hele livet med noe som er større enn deg selv. Gud tåler det og han tåler at vi maser. Hør, hør!

Regler kan være avgjørende

Regler kan være en god ting
Regler kan være en god ting

Dagens bibelord kan du lese her. Sak 8:16-17

Vi leser kanskje et litt annerledes vers i dag. Det handler egentlig om regler slik jeg forstår det. Vi får et lite knippe med regler og vi får noen hint om fornuftig bruk. Også viser Gud at han kjenner oss for han kommer med et lite stikk som treffer. Det er da vi rister febrilsk på hodet og sier helt uten mimikk; neida, jeg hadde ikke tenkt å gjøre det.

Tre smarte og likevel litt kompliserte regler får vi i starten. Og det er ikke bare velmenende råd. Det skal vi holde. Holde den som holde kan tenker jeg da, men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Jeg lover. Snakk sant til hverandre! Ja, det prøver vi alltid på. Jeg har alltid sagt at jeg ikke kan juge. Det stemmer nok ganske greit, men det er likevel ikke alltid vi sier hele sannheten. Eller hva tenker du? Ofte kan jeg si det jeg synes er behagelig og droppe det andre. Jeg har ikke jugd, men har jeg sagt sannheten. Komplisert.

Døm rett og sant i byportene. Der tror jeg vi er enige alle mann alle. Rett skal være rett og vet vi sannheten kan vi forholde oss til den og sette to streker under svaret. Da må vi vite sannheten da. Med tanke på at jeg ofte kan fortelle den delen av historien som er enkel og unnlate det litt mer kompliserte, kan det tenkes at flere er som meg. Vet jeg alltid sannheten da? Jeg tror vi skal være forsiktige med å dømme andre enn oss selv. Jeg vil påstå at vi svært sjelden vet hele sannheten. Og hvordan kan vi ha sterke meninger om andre når vi ikke har hele bildet. Nei, det blir ikke rettferdig.

Jeg liker den siste setningen i det første verset. Fell dommer som skaper fred. Det bare bobler over at visdomsbehov i den setningen. Det funker ikke med nå skal jeg vise hvem som er sjefen. I krimserier på tv blir ordene statuere et eksempel veldig ofte brukt. Det skaper kanskje en litt skremmende form for respekt, men hvordan feller man dommer som skaper fred. Jeg klarer ikke komme på gode eksempler, men likevel ble jeg så begeistret for setningen. Ja, det støtter jeg.

Nå har vi snakket om hvordan vi behandler hverandre, men vi slipper ikke unna selv. Gud er ganske direkte med oss. Egentlig er det vel Sakarja som sier disse ordene, men det er på vegne av Gud. Så sier Herren står det med jevne mellomrom gjennom hele kapittelet.

Tenk ikke ut ondt mot hverandre i hjertet. Det er jo en litt krøkkete måte å formulere baksnakking som ikke har rukket å bli ord. Vi sier det vel ikke slik i dag. Likevel er vi ganske utlært på å være ufine med andre mennesker. Det lærer vi tidlig. Spørsmålet er hvordan vi håndterer den ferdigheten. Vi trenger påminnelsen fra Gud om hvordan vi skal være mot andre. Vi kan ikke få nok. Med jevne mellomrom dukker det opp statsråder som slår et slag for nulltoleranse på mobbing. Likevel går det som en evig runddans. Vi er tunglærte eller hva.

Det er lov å ha regler. Regler kan være avgjørende for egen og andres velvære. Regler kan skape fred og sannheten vinner. Gud hater falske folk, falske lovnader og falske hjerter. Strev etter å være et sant menneske som tåler sannheten. Lista ligger høyt, men den er verdt å jobbe for. Ikke bruk så mye energi på andres list, men jobb for din egen.