Vi skal leve med resultatet hver dag

Resultatet av et tydelig valg
Resultatet av et tydelig valg

Dagens bibelord kan du lese her. 1. Mos. 2:18-25

Gud skapte jorda, dyra og menneskene og satte to streker under svaret. Resultatet var klart og vi var skapt til å leve i harmoni med naturens lover og system. Alt ble lagt tilrette for at vi kunne ta fatt på livet og alt det ville by på av velsignelser og utfordringer.

Det er litt av en tekst vi leser i dag. Den er så kjent likevel så fjernt. For dette liker vi vel strengt tatt ikke lese så sant vi ikke har fulgt oppskriften på livet til punkt og prikke, og sitter med to-tre barn, hus, hund, fast jobb og selvfølgelig samme partner som du giftet deg med i 20-årene. Hvis det er tilfelle så har du en stor utfordring, nemlig å møte alle de som ikke er innenfor den boksen. Hvordan skal du klare å være inkluderende og ikke dømmende.

Disse versene er roten til så mange tanker tenkt og skamfølelser kjent. Jeg har brukt store deler av voksenlivet på å streve med disse versene. Jeg gikk gjennom alle 20-årene uten fast følge og kom helt ut av tellingen på hvor mange bryllup jeg var i og etterhvert barn i omgangskretsen. Det var vanskelig å tenke at livet mitt var like riktig eller givende siden jeg var stod og passet veskene mens de andre kjørte karusellene.

Svart-hvite tanker kan være fine for det kan være lett å forholde seg til. Men når du er på feil side blir de svart-hvite tankene roten til mye bekymring, nedverdigende tanker om en selv og en steller seg i en posisjon som gjør at riktig side blir uoppnåelig. Å komme inn på bedehuset med en følelse av at jeg strever med noe som er uoppnåelig er ikke godt. Jeg skjønner godt at en da kan snu i døra, eller la være å gå for en kjenner følelsen før en drar hjemmefra.

Jeg er uendelig stolt av mannen min og jeg fikk min familie praktisk talt rett i fanget. Vi har ikke tatt noen snarveier og vi kjenner på livet og alle livets sider nesten hver dag. Jeg er ikke lenger bare jeg. Nå er det vi, men vi passer fortsatt ikke inn og følelsene av å passe vesker slipper ikke taket. Likevel så har vi valgt å leve livet slik og vi lever med resultatet hver dag.

Livet er rikt å leve og det blir snevert å sortere dagens vers så enkelt og så svart-hvitt. Begrensninger og jaget etter den perfekte konstellasjonen blir fort menneskeskapt. Hvor dypt er ikke det vi leser i dag, hvor rikt er ikke det vi leser. Flytt perspektivet, ikke la resultatet begrense deg. Ikke la menneskene i ordnede former bli roten til oppgitt skambølge. Vi skal alle leve med resultatet hver dag. Gud er større og når det stormer er hos han det er trygt. Ikke glem det.

Kan tilpasning og integritet kombineres i møte med nye relasjoner

Paulus snakker om tilpasning
Paulus snakker om tilpasning

Dagens bibelord kan du lese her. 1. Kor. 9:19-23

Paulus er flink til å fortelle oss hva han er god på. Hva han får til som vi også kanskje burde øve litt på. Er det ikke fint med de som bare kan det. Hvis du gjør som meg så skal du se det blir så mye bedre. Er det sånn Paulus mente det eller er det bare sånn jeg leser det på en litt tung mandag morgen. Litt usikker.

Han snakker ihvertfall om tilpasning i dag, det er et ord vi alle har et forhold til. Vi leser det kanskje som noe spennende. Kanskje jeg kan se ting på litt andre måter hvis jeg tilnærmer meg folk litt annerledes. Kanskje jeg kan oppdage noe nytt. Kanskje jeg oppdager noe nytt om meg selv hvis jeg tar noen ukjente veier. Eller leser vi det som noe slitsomt. Må jeg alltid gjøre endringer for andre. Kan ikke jeg bare være den jeg er. Hvorfor kan ikke livet bare være den ene dagen etter den andre også er alle fornøyde. Litt enkelt sagt.

Ja, men hva vil du da? Hva vil du ha ut av livet. Skal du henge på samfunnskarusellen. Skal du holde ut alle serviceoppdragene det er å være mamma eller pappa. Skal målet være å rekke alt på kalenderen uke etter uke, semester etter semester. Det må du bestemme selv. Jeg synes det er vanskelig å ikke bli fanget i nettet.

Tilpasning kan handle om så mye. Det er kanskje ikke mer enn noen få justeringer som skal til for å skru om fokuset litt. Her i huset tok vi et valg på å stå opp tyve minutter tidligere på morgenen bare for å få tid til å gå til bussen. Vi bor langt uti skogen og har stort sett følge med stillheten, rådyra og den friske lufta i tyve minutter. For ikke å snakke om ro til å lufte de tankene som ikke rekker å komme fram de sekundene ansiktet ikke er fanget av en skjerm ellers i døgnet.

Kan vi beholde vår integritet om vi legger inn tilpasning for andres kultur og levemåte. Ja, takk begge deler sier jeg gjerne. Jeg synes likevel det er vanskelig i praksis. Integriteten sitter som regel ganske fastlåst i ryggmargen. Min tilpasningsevne derimot, den er ikke så fleksibel. Kanskje det er derfor jeg sliter med å la meg begeistre av dagens tekst. Innerst inne så vet jeg at jeg ikke mestrer det noe godt. Kjipt å bli avslørt.

Jeg tror dagens tekst ikke er en sånn fasittekst med tydelig utfall. Vi leser det alle med hver våre referanserammer og det treffer oss kanskje på samme måte, men med ulikt bilde og ulike eksempler. Det som likevel er viktig tenker jeg at vi må tåle at andre mennesker ikke er som oss selv. Vi må også tåle at de ikke kommer til å bli det. For å kunne leve under samme tak, i samme klasse, i samme by, på samme arbeidsplass så må det være rom for integriteten og også nysgjerrigheten på det som ikke er likt meg selv.

Når førsteinntrykket får leve litt for lenge

Lar vi førsteinntrykket leve?
Lar vi førsteinntrykket leve?

Dagens bibelord kan du lese her. Jak. 2:1-13

Førsteinntrykket snur oss ofte elegant rundt lillefingeren også lar vi det få leve fram til det virkelige livet tar den rettmessige plassen. Noen ganger er det fint å lage et lite bakgrunnsteppe over situasjoner vi er i. Men som oftest så er det vel ganske urettferdig at vi maler over med våre farger før folk får muligheten til å vise fram sine egne.

Det er ikke til å misforstå hvilke formaninger vi leser i dag. Verdien på mennesker kan ikke sorteres. Ingen kan sette seg selv høyere enn andre og lager vi skille mellom folk så dumper vi til bunn på rangstigen og blir stemplet som syndere og lovbrytere. Det har ikke jeg lyst til å være. Likevel synes jeg helt ærlig det er vanskelig å ikke skille på folk.

Noen mennesker klikker jeg bedre med enn andre og sånn er det bare. Jeg kan likevel tenke at alle er like mye verdt, går ikke det an eller strever jeg i gråsonen der. Hvordan får du til det? Kanskje det er bare noe jeg sier til meg selv for å forsvare egne handlinger og forskjellsbehandlinger.

Denne uken leser vi mye om rikdom, men på hvilke måter. I dag også blir det trukket fram. Vi er rike på så mye og vi er nok sånn passe utspekulerte forvaltere av innkomst og utgifter, skatt og moms. Tenk så mye energi vi bruker på å få mest mulig ut av det vi kan karre til oss. Hvis du skulle delt opp energien din gjennom dagen i prosentandeler, hvem vinner da? Materialismen, altså jobb som gir inntekt, daglige rutiner, familie og venner, fritidsaktiviteter, medmenneskelighet eller barmhjertighet som bibelen trekker fram i dag.

Barmhjertighet trumfer faktisk dommen. Har du gått på en smell og gjort feil, men likevel hatt de beste intensjoner om barmhjertighet så er ikke alt håp ute tydeligvis. Barmhjertighet er også noe vi må vise alle rundt oss. Det nytter jo ikke å være perfekt på alle områder, men bruker vi det som unnskyldning eller motivasjon etter å følge Jesus. Er det noe som pirker i samvittigheten din, gjør du noe med det da eller bruker du frikortet om at det ikke går an å gjøre alt rett.

Enkelt og greit leser jeg i dag at det er ugreit å dømme andre, verdien er lik uansett, vi må ikke leve etter førsteinntrykket, rikdommen som betyr mest er den vi har i hjertet vårt, vi skal være barmhjertige mot hverandre og vi skal streve etter å leve innenfor loven.

Status og posisjoner er ikke interessant

Dagens formaning om status og posisjoner
Dagens formaning om status og posisjoner

Dagens bibelord kan du lese her. Matt. 23:1-12

Jeg tenkte å kaste ut en liten brannfakkel og snakke litt om status og posisjoner. Det er nemlig helt ut og ikke lenger aktuelt. Er du enig? Tenk så deilig det hadde vært å slippe alt det jaget. Jeg kan ikke skjønne annet enn at de mekanismene som blomstrer i oss når det er snakk om posisjoner, de blir foret på alle mulige måter på menneskelig vis.

Gud mater oss ikke med jag etter status, anerkjennelse, viktighet, posisjon, materielle goder. Han er rett og slett litt hard med oss i dag. Han legger ikke skjul på at de skriftlærde og fariseerne er de som scorer laveste. De sier noe og gjør noe annet. Der har vi en deilig overskrift for barneoppdragelse. Gjør som jeg sier og ikke som jeg gjør. Joda, vi er der alle sammen, det er bare å innse det.

Jesus fortsetter å brodere ut om de i posisjoner. De liker også å vise fram hvor viktige de er, hvor vellykkede de er og hvor mye de har fått til. Slik status belønnes med hedersplasser og beundrende blikk på torget. Det er så lett å karikere den type oppførsel og lage en litt flåsete greie ut av det. Men er det egentlig så lurt, har jeg lært noe nytt da. Nei, det tror jeg ikke, for denne måten å sortere dette på har jeg hørt tusen ganger før.

Hva om vi snur det litt på hodet. Glem alle de synlige godene, posisjonene og all statusen. Det er litt tapt sak. Vil du bruke masse energi på det så gjør det da, men du vet selv hvor lite det egentlig betyr.

Hva gjør du med dine relasjoner rundt deg. Hvordan tar vi vare på hverandre. Hvilke sider viser vi fram og hvilke sider håper vi ingen noen gang vil se. Går vi rundt som tikkende bomber og ganske selvsentrerte sådan, eller våger vi å være i fellesskap med andre. Den største blant dere skal være tjeneren deres. v.11. Tenk om det kunne vært utgangspunktet vårt. Hva kan jeg gjøre for andre i dag. Hvem trenger min omsorg i dag?

Jeg tror vi på helt naturlig vis hadde fått et mye varmere samfunn som ofte ble tatt fram i årets valgkamp om vi hadde snudd egoet vårt litt på hodet. Jeg tror også det blir for lettvint å kalle alt for ego, for veldig mye er frykt for ydmykelse også. Når vi ikke har noe kultur for å være et ekte og nært samfunn med dype og ærlige relasjoner så er det ikke bare egoet som holder oss igjen i det relasjonelle. Det er også masse usikkerhet og uvisshet. Tenk om vi hadde klart å snu trenden vår et par grader i andre retningen. Det hadde vært en spennende reise å være med på. Er du med?

For lur til å være kjepphøy

Offiserens lure valg
Offiserens lure valg

Dagens bibelord kan du lese her. Matt. 8:5-13

Noen ganger lønner det seg å være litt lur. Det skjønte ihvertfall offiseren vi leser om i dag. Han hadde nok det han trengte og kunne antagelig velge mellom det han hadde lyst til og det som var lurt. Ikke helt ulikt slik det er å vokse opp i Norge i dag.

Er du lur nå så gjør du det i stedet. En kjent setning som brukes stadig vekk. Det kan kalles kvinnelist og det kan kalles fornuftighet. Noen ganger gjør vi lure grep som gagner oss mye mer i neste rekke. Ofte kan det gå ut over noen andre. Da blir det utspekulert og ikke alltid like hyggelig. De aller beste gangene er vel som den vi leser om i dag. Til inspirasjon for enhver.

Offiseren måtte jo ha en god porsjon med både omsorg og klokskap. Jeg klarer liksom ikke helt å se logikken. Han valgte å hjelpe tjenestegutten i stedet for å bare velge neste gutt i rekka. Jeg vil tro han kunne bytte ut han som ikke lenger hadde helse til å jobbe det som ble krevd av han. Dårlig med NAV-ordninger for tjenesteguttene på den tiden tror jeg.

Hjertet til offiseren var varmere enn behovet for en kjapp løsning med en frisk gutt. Han valgte å oppsøke Jesus. Jesus hadde vel ikke noen stor posisjon sånn formelt. Offiseren var jo på det viset rangert høyere og trengte strengt tatt ikke snakke med han. Likevel så var troen til offiseren så mye mer. Troen var sterkere og troen fikk konsekvenser.

Offiseren valgte å ydmyke seg Jesus. Han visste også at Jesus ville bli uglesett hvis han tok inn i huset hans. Dette hadde med andre sosiale regler å gjøre. Jeg husker ikke helt detaljene her, men jeg tror det gikk på at Jesus var jøde og soldaten var ikke det. Han hadde ikke samvittighet til å strekke de sosiale grensene til Jesus og han hadde ikke samvittighet til å la gutten ligge der uten å bli frisk.

Jesus gir seg over for sterk tro og belønner offiseren deretter. Offiseren var for for lur til å være kjepphøy og klokskapen betalte seg på alle mulige måter. Det var ren omsorg som var drivkraften og resultatet var kun godt. Jeg håper og tror at vi også har mulighet til å behandle vår neste så godt som det vi leser om i dag. Gjør du det så kan du klappe deg på skuldra. Gjør du ikke det så kanskje du skal tenke deg om neste gang du er i ferd med å gjøre noe lurt som går ut over andre. Gjør heller det som er til velsignelse for andre.

Hvilken virkelighet lever vi i?

God miks av virkelighet og fantasi
God miks av virkelighet og fantasi

Dagens bibelord kan du lese her. Jes. 56:9-12

I dag leser vi om en salig blanding av virkelighet og fantasi. Det høres ihvertfall slik ut. Jeg må innrømme at jeg var et stort spørsmålstegn når jeg leste i dag. Her i huset er jeg førstemann opp og det første jeg gjør når jeg har stått opp er å åpne telefonen, fjerne alle varsler og åpne chrome for å finne dagens vers. I dag stoppet det helt opp. Ikke bare hørtes det dumt ut. Det var som en fantasifortelling i en dårlig serie på Netflix. Takk for den tenkte jeg da.

Jeg måtte «jukse» litt og slå opp i bibelen for å se om det i det minste var en overskrift å henge det på. Det var det og det gav litt mer mening. Jeg tror vi blir minnet om å se dagens virkelighet for det den er, ikke late som noe annet eller håpe på noe annet. De som er satt til å forvalte har et ansvar. Gjør jobben bra! Ikke sløse bort tiden på alt mulig annet.

Vi er fortsatt inne i økosystemet og vårt forvalteransvar som jeg var inne på tidligere i uken. I dagens tekst er det alt annet enn harmoni. Det er i ubalanse. De som skal holde vakt er blinde. Hundene som skal gjø er målløse. Dyra på marken eter opp dyra i skogen. De er blinde for det som skjer og de er blinde for konsekvensene. Best å bare drikke seg full på det sterke for morgendagen blir sikkert like flott og fin.

Det er mye som skurrer her altså. I alle ledd blir det disharmoni. Dårlig lederskap forplanter seg og en håpløs spiral er i gang, det er ikke mulig å gjøre rett. Det straffer seg å ikke se virkeligheten for det den er og det straffer seg å ikke ha selvinnsikt. Vi er inne på ganske grunnleggende prinsipper for å drive en hvilken som helst bedrift opp og fram. Likevel så pirker det akkurat nok bort i vår verste fiende, menneskelig svikt.

Vi mennesker er så langt fra perfekte og det beste vi kan gjøre for oss selv og andre er å grave i selvinnsikten og ta den plassen vi skal ha. Ikke ta den plassen du så inderlig har lyst på for det hadde gitt deg litt ekstra posisjon. I dag leser jeg vel at vi må leve i vår egen virkelighet. Ta det på alvor og finn din plass i økosystemet, ikke lag disharmoni fordi noe annet var litt mer fristende.

Overflod er den pliktoppfyllende broren til grådighet

Vanskelig å hente overflod av en klissbløt og svart hveteåker
Vanskelig å hente overflod av en klissbløt og svart hveteåker

Dagens bibelord kan du lese her. Luk. 12:15-21

I dag leser ihvertfall jeg dagens ord med litt bismak. Klarer jeg å lese grådighet og overflod på to forskjellige måter eller er begge deler like uglesett og ødeleggende. Hvordan opplever du det?

Jeg synes overflod på mange måter er stuerent for det er en slags belønning på at noe har gått veldig bra. Det kan være du har gjort noen gode vurderinger, det kan være du har utnyttet det du har på en kreativ måte, det kan være du har vært heldig med været. Overflod er jo resultat av et stykke hardt og forhåpentligvis godt arbeid. Problemet er vel hvis det går på bekostning av noe annet. Det er sjelden mulig å skaffe overflod uten at det koster litt ekstra for en uskyldig part.

I Norge har vi olje og den uskyldige parten er naturen. Litt enkelt å si og litt mer som skulle vært sagt i begge retninger, men etter høstens valg tror jeg flere enn jeg er trøtt på de diskusjonene. Det er uansett bare et bilde på poenget.

Overfloden slutter derimot å være stueren når det er grådigheten som motiverer til arbeidet. Og da er vi vel inne og snuser på dagens tekst. Mannen vi hører om i dag var allerede rik. Han hadde i overflod, han manglet ingenting og suttet ikke på tommelen for å få dagene til å gå rundt. Han ble så fascinert av inntjeningen at han begynte å drømme om hva han kunne gjøre når han hadde nok til å klare seg resten av livet.

Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad! v.19. Dette er tydeligvis farlige tanker. Vi må jo få lov til å klappe oss selv på skuldra når vi kan se tilbake på noe vellykket, men la det være motivasjon for å fortsette det arbeidet som er godt for Gud er ganske bestemt hvis vi havner i feil grøft. Men Gud sa til ham: «Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?» v.20

Jeg tenker han fikk noe å gruble på. Det er jo liksom toppen av utakknemlighet. Jobbe så hardt for å få tidenes avling også får du null glede av det for livet er plutselig slutt. Men det er nettopp det. Ingen vet hvor lenge livet varer og vi har alle et ansvar for å ta vare på oss selv og andre i tillegg til den dyrebare naturen vår.

Det bobler ikke akkurat overflod av de søkkvåte og svarte åkerlappene som venter forgjeves på å bli høstet dette året. Det er virkeligheten og det er en del av pakka som bonde. Alle år er forskjellig og det tror jeg de fleste næringer kan relatere seg til. Likevel så synes jeg dagens viktigste poeng må være at vi har ansvar for å forvalte det vi har, ikke forbruke eller verne. Vi har også ansvar for å dele med oss, kanskje til og med av mer enn det vi strengt tatt trenger selv.

Bare verdiløst skrap eller viktige ting som beriker livet

Gifteringen min er det kjæreste jeg eier. Både symbolsk og i verdi er den alt annet enn skrap
Gifteringen min er det kjæreste jeg eier. Både symbolsk og i verdi er den alt annet enn skrap

Dagens bibelord kan du lese her. Fil. 3:7-14

Paulus fortsetter å snakke om det han har vunnet i Kristus. Alt annet er skrap som ikke er verdt noe. Jeg klarer ikke å kjøpe den glatt. Jeg har mange ting som overhodet ikke er skrap for meg. Det er klart at i evighetsperspektivet så taper det seg fort, men jeg lever jo her og nå. Gjør ikke du det og?

Kanskje hele poenget til Paulus er at vi har altfor lite perspektiv på det vi driver med.Det blir litt for enkelt. Energien vår kretser litt for mye rundt det vi eier, det vi har, det vi ønsker oss, det vi hadde i går. Energien skulle heller ligget i hva vi får når livet her på jorden er over. Problemet for meg er at det blir så svevende og jeg svever veldig lite. Tyngdekraften holder meg ganske stødig på jorden, jeg er et stykke unna å lette for å si det sånn.

For hans skyld har jeg tapt alt sier Paulus. Hva er det som holder meg igjen fra å legge alt han kaller for verdiløst skrap til side. Jo det er jo litt at jeg lever her og nå, jeg lever i et samfunn som jeg bidrar i og jeg henter goder ut av. Det er helt unaturlig å ikke se på det som en viktig del av livet mitt. Men det hindrer meg vel ikke å leve fullt og helt for Jesus også. Jeg synes ikke det ihvertfall. Kanskje det er nettopp det Paulus er ute etter. Bevisstheten rundt drivkraften vår.

Viktige ting som beriker livet er jo å leve med evighetsperspektivet. Vi slipper å kjenne på klokka som tikker og hele tiden har vi kun resten av livet igjen. Vi har ikke resten av livet igjen. Vi har utallige dager og timer igjen her på jorden, men etter det venter noe annet. Vi skal få ta del i det som vi har allerede har fått glimt av, men ennå ikke fullt og helt. Tingene våre blir muligens degradert til skrap når vi setter det i perspektiv. Det får så være. Uansett tenker jeg å sette pris på det jeg er heldig å ha her samtidig som jeg gleder meg til det fullkomne livet etter døden.

Litt drama vil alltid piske opp stemningen

Vekst helt uten drama
Vekst helt uten drama

Dagens bibelord kan du lese her. Fil. 1:21-26

Paulus har evnen til å bygge opp litt drama. Hadde du begynt på det første brevet og publisert litt etter litt av det Paulus skrev til de forskjellige menighetene i et bloggformat hadde du kanskje hatt problemer med å skille Paulusbloggen fra mange andre toppbloggere. Paulus leder på antall lesere og følgere da siden han er så universell og treffer en bred målgruppe.

Det er noe med det dramatiske språket og jeg-snakket som gjør at tanken slår meg. Paulus skriver så opphøyd om seg selv. Han ofrer liksom livet og skriver at han lengter både hit og dit. Han lengter etter å blir revet vekk fra jorden, men for vår skyld, vi arme lesere og følgere, så vil han fortsette med det viktige arbeidet han gjør. Hva er det jeg med hånden på hjertet kan si jeg lengter etter? Jeg må virkelig grave dypt i tankesettet mitt og jeg sliter med å hente opp noe.

Jeg har vel ikke til hensikt å gjøre narr av Paulus, det er vel heller det at det er vanskelig for meg å identifisere meg. Jeg har aldri vært noe dramamenneske. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til andre folk som er der. Da blir jeg uendelig klønete og lite imøtekommende for jeg snakker bare ikke samme språk. Jeg kjenner meg nok litt utenfor siden jeg ikke har det følelsesregisteret inne. Da igjen blir jeg enda kjøligere og lite hyggelig for andre. En ond sirkel som jeg ikke helt klarer å se viktigheten av. Noe å jobbe med der altså.

Jeg synes også jeg skal få lov til å være meg selv. Jeg kan bidra i Guds rike jeg og med mine forutsetninger. Men det hindrer meg jo ikke i å forstå andre bedre. Jeg tror jo at jeg blir et bedre medmenneske av det. Jeg kan fortsatt være meg og jeg håper andre godtar at jeg er den jeg er. Likevel så er det bare bra for meg å bli mer opplyst rundt andres virkelighet.

Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. v.21. Et bibelvers og en setning jeg nærmest har vokst opp med. Som så mange andre ganger har jeg nevnt at vi blir ikke presset på troen vår slik at det gjelder liv og død. Likevel så gjelder det liv eller død. Livet er dødt uten livet med Kristus. Det er hardt å si, men likevel så sant.

Hvis jeg skal lengte etter noe må det bli det som er levende. Det som lever så sterkt at det ikke kan stoppes.  Orkideen mannen min og jeg fikk av min manns forlover til vår første bryllupsdag er et bilde på det. Igjen og igjen bare presser det seg fram nye knopper og nytt liv. Den gir seg ikke og det skal heller ikke vi gjøre. Men den dagen livet her er over skal vi være så klare, vi skal være klare for å leve i fullkommenhet.

Hvor er alle arbeiderne, høsten er her!

Høsten er moden, arbeiderne få
Høsten er moden, arbeiderne få

Dagens bibelord kan du lese her. Matt. 9:35-38

Disse små arbeiderne vi ble kjent med som Doserne er det første som popper opp i hodet mitt når jeg leser dagens tekst. Doserne kommer husker jeg fra TVen. Da kom det bare et tog med små ivrige arbeidere som bare jobbet og jobbet. Det gikk jevnt og det gikk på autopilot. Tenk å kunne hatt et teppe med Dosere som kom og plukket alle kornene, tørket de og la de på låven. Det hadde vært noe det.

I dag står fortsatt åkeren der. Høsten er moden og arbeiderne få. De dagene med sol var ikke nok. I disse dager er det liksom ikke arbeiderne som er få, det er heller redskapen som er for liten. Litt trist at vi har kommet dit. Likevel så er det jo noe med å leve i tiden. Jeg er ingen agronom så jeg kan nok ikke være så veldig påståelig. Likevel har jeg på følelsen at vi tok bedre vare på jorda for hundre år siden, før sprøytene og pengemaskinene tok overhånd, den gangen vi forvaltet jorden og ikke var jordbrukere.

Hvis man lever i den hundre år gamle verden kan man ikke forvente samme sterile resultat år etter år, nei da må man leve etter evne og ta avlingene og årene som de er. Jeg tror jo på mange måter det er riktig at utviklingen har skjedd. Hvorfor skulle bonden slite ut kroppen sin på halve levetiden når resten av landet skulle sitte på kontor. Skulle bare gjerne hatt i pose og sekk. Forvaltet naturen på en naturlig og bærekraftig måte, samtidig som man ikke trenger å leve i egen boble og få egen serie på TV bare fordi man er annerledes.

Vi skal leve i et langt perspektiv og det får dagens tekst meg til å tenke på. Det høres så lett ut når Jesus gjør sin greie. Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene, han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. v.35. Ja, men da bare gjør vi sånn da så er det greit. Nei, det er ikke det. For livet med Gud er et livslangt arbeidsliv der ingen år er like, ingen avling er lik og ingen utfordringer som er like. Vi får ikke sterile og perfeksjonerte liv med hverdag og ferie annenhver gang.

Vår jobb er å være arbeidere som skal høste inn grøden som Gud har gitt vekst. Vi har alle bidratt slik som jeg skrev om her. Likevel er det Guds avling, hans grøde og hans ære. Tåler vi det i vårt bekreftelsestrange samfunn på søken etter lykke og rikdom. Jeg er usikker, men jeg har fått noe å tenke på.