Jordnære østfoldinger kan også bli pompøse

Efeserne 1:15-23
Efeserne 1:15-23

Dagens bibelord kan du lese her. Ef. 1:15-23

Oj, oj, tenkte jeg når jeg leste i dag. Dagens bibelord kolliderer litt med sinnet til oss jordnære østfoldinger. I dag viser bibelen seg fra sin pompøse side.  Paulus kunne virkelig brodere ut og trylle fram ekstraordinære beskrivelser og takksigelser.

Paulus skriver til menigheten i Efesos og jeg kjenner litt på at jeg skulle ønske jeg var endel av den menigheten. Det høres jo veldig fint ut. Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. v.15-16. Tenk om noen kunne være like takknemlig for meg og verdsette min tro på den måten. Det måtte jo være en stor oppmuntring for den menigheten å få de ordene.

Paulus ber videre om lys og innsikt, om visdom og åpenbaring. Jeg kjenner jeg blir litt svett. Å leve i den herligheten og strømmen av nåde og glede må jo være fine greier, men likevel blir det litt mye for meg. Jeg er jo ikke sånn jeg. Sånn wow-menneske som sier alt er flott og fantastisk. Det er veldig fint at noen er det, for trauste sjeler som meg trenger de toppene der. Men det holder med litt for min del.

Jesus får også sin dose med ære i dag. Det skal ikke være noe tvil om hvor stor vår Herre er. Det er bra. Vi trenger noe som er større enn oss selv og det er så godt for oss å løfte hodet litt og se oppover. Se framover og se alt det vi kan strekke oss etter. Det er så mye godhet. Vi kan velte oss rundt i godhet. Det er bare det at vi må velge det selv. Hvorfor er det så vanskelig å holde seg på den stien uten å ta alle avstikkerne med fristelser. Det tror jeg aldri jeg blir klok på.

Men i dag er jeg takknemlig for påminnelsen. Takknemlig for at jeg kan velte rundt i all godheten hvis jeg vil. Hos Gud er det ingen begrensninger. Jeg kan smake litt på det å være pompøs jeg og, til tross for at jeg er en enkel jente fra bondelandet i Østfold. Utfordrer deg og til å velte litt rundt i Guds godhet.

Vi kan velge mellom lyset og mørket

Lyset
Lyset

Dagens bibelord om lyset og mørket kan du lese her. Joh.3:16-22

I dag starter ordet med den lille bibel. Hverken mer eller mindre. Hele bibelen kan kortes ned til disse få ordene. Alt det Gud har gjort, planlagt, tenkt, gjennomført og grublet på koker ned til den ene setningen. For at vi skal ha evig liv. Evig liv. Jeg klarer ikke skjønne det rasjonelt. Når jeg var mindre tenkte jeg ofte på evig liv. Det hørtes langdrygt ut. En utålmodig sjel som meg har ikke mye bruk for det.

Nikodemus snek seg ut på natten for å treffe Jesus. Da fikk han høre disse ordene som vi leser i dag. Jeg klarer nok ikke helt å identifisere meg med Nikodemus. Jeg har lenge trodd jeg måtte skjønne han i dette avsnittet. Det holder lenge hvis jeg forstår meg selv og leser det i lys av det.

Det står jo ikke bare om evig liv da, da hadde det kanskje blitt litt fjernt for oss. Vi leser vel så mye om lyset og mørket. Det kan jeg forstå. Et mørkt rom er ikke like trivelig som et lyst. Det er ihvertfall min mening. Lyset kan ta livet av mørket, men mørket har ikke en bitteliten sjanse en gang mot lyset. Tenner du ei fyrstikk i et mørkt rom, ja da ser du hvor overveldende lyset egentlig er. Det skal ingenting til for at det skal utgjøre en stor forskjell.

I dag glitrer det i hele skaperverket. På grunn av lyset kan vi se alt fra sin beste side. Lyset gjør noe med oss. Vi blir varme, vi blir glade, vi får så mye energi. Så lyset, det kan jeg skjønne og der vil jeg være.

Det står at vi mennesker elsket mørket høyere enn lyset. Mørket er en luring, det lokker og lirker med sin mystikk. Vi synes det er spennende. Lyset trenger ikke lokke, det bare er. Lyset dominerer fullstendig og vi må bare ta et valg. For det er nettopp det vi kan. Vi kan velge, og vi må ta et bevisst valg. Skal vi slenge rundt på lykke og fromme omkring i mørket, eller skal vi leve i lyset. Leve med friske stråler som varmer og viser vei. Jeg tror jeg ønsker meg det siste.

Våk og be med takk

Våk og be
Våk og be

Dagens bibelord finner du her. Kol.4:2-6

Våk og be. Har du gjort det noen gang? Jeg må ærlig innrømme at det er et uttrykk jeg kjenner godt fra bibelen uten at jeg har den helt store erfaringen. Jeg har hørt det så mange ganger. Jeg har også fortalt om disiplene som ble bedt om akkurat det, men som ikke klarte å følge opp den natta Jesus ble arrestert i påsken.

Våk og be er vel et typisk uttrykk som jeg kan si jeg har kunnskap om, men ikke kjennskap til. Jeg må prøve å tenke etter, men klarer ikke finne de helt store hendelsene som har gjort at jeg har måttet gjøre det. Våk og be. Trenger vi virkelig det i 2017? Svaret er egentlig et rungende, ja. Problemet vårt er at vi kan kjøpe oss fri fra nesten alt av problemer i hele verden. Den uroen vi ofte har innenfor oss selv, kan vi ikke kjøpe oss fri fra, men vi kan kjøpe alt rundt sånn at vi slipper å konfrontere det. Jeg tror det er sånn vi har pakket oss inn og lever litt på en karusell som går ganske bra.

Karusellen kan gå veldig fint den, sikkert gjennom store deler av livet, men Paulus utfordrer oss litt mer enn som så. Det handler om å forkynne, dele Ordet, gi det videre. Vi kan ramse opp navn som fyller resten av siden. Vi har et klart oppdrag, men det oppdraget gjør oss sårbare. Jeg tror det er derfor vi vegrer oss litt, ser om ikke noen andre tar ansvar først. Tenker at det var sikkert ikke meningen alle skulle være i front. Unnskyldninger på rekke og rad som vi har lært oss, og hverandre.

Stikkordene er våk, be, takk. Med den kombinasjonen trenger vi ikke vegre oss for å gripe tak i utfordringene vi vil få. Hva er vel ikke mer naturlig enn å dele med andre det viktigste vi har i livet? Dagens utfordring må være å ta hele utfordringen. Ta innover seg hva som egentlig ligger i ordene Paulus skriver i dag. La de få leve i oss og rundt oss.  Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium. v3.

Ferske egg fra våre flotte produsenter

Egg
Økologiske egg

Hønene stortrives i sitt nye hjem som jeg har skrevet om her. Forhåpentligvis blir de noen flotte produsenter om ikke lenge. Jeg er så glad i de eggene vi kan plukke her hjemme. Ferske egg hver dag uten lange kjøreturer, flere mellomledd og emballasje. Etterhvert som vi har hatt høner noen år nå begynner jeg å få en viss rutine på både kjøtt og egg.

Egg bruker jeg til det meste. Til frokost spiser vi kokt egg, stekt egg og eggerøre. Har vi tørt brød lager jeg arme riddere. En sjelden gang unner vi oss pannekaker til frokost. I dag stod arme riddere på menyen. Med en klatt vaniljekesam på toppen så blir tørt brød rene gourmetmåltidet.

Arme riddere

Til lunsj spiser jeg nesten alltid rester. Ofte er det litt ris, litt potetstappe, litt pasta eller et par poteter igjen. Det steker jeg i panna. Finner ei skive eller to med kjøttpålegg, litt ost, litt rømme og et egg. I huset her er det jeg som er grisen. Jeg spiser rester og de andre nyter nye måltider. Glutenfritt brød blir litt ensformig i lengden så jeg spiser mer enn gjerne litt rester for variasjonen sin skyld.

Det finnes også utallige middagsoppskrifter med egg, men de pleier ikke jeg å bruke så mye. Der har du forslag selv tenker jeg.

På dessertfronten derimot, der er det uante muligheter. For meg har vaniljesaus og vaniljekrem blitt en favoritt. Det er base for så mange kaker og desserter at bare fantasien begrenser oss. Hva er vel ikke bedre enn bær med vaniljesaus som dessert? Det blir ihvertfall god stemning hos tenåringen vår når det kommer etter en eller annen hverdagslig fiskemiddag.

Hjemmelaget vaniljekrem

Jeg lager mye mat fra bunnen av og jeg har en favorittbok som mer eller mindre inneholder alt jeg har behov for. Nemlig Kokkelære av Tom Victor Gausdal. Boken er som et stort oppslagsverk for sånne som meg, som liker å lage selv med rene råvarer.

Mange desserter skal enten ha hvite eller plomme. Det synes jeg er en liten bonus for da kan jeg lage noe ekstra. Hvitene blir ofte til pikekyss mens plommene blir is, sitronsmør eller majones.

I starten når vi hadde høner hopet det seg litt opp med egg for meg for det var uvant å ha det stadige påfyllet. Nå savner jeg veldig de periodene vi har egg. Jeg lager rett og slett mer mat med egg i hus. Utover sommeren og høsten kommer det også til å bli mulighet for å kjøpe egg direkte på gården her. Håper flere ønsker å bruke av overskuddet som hønene gir oss.

Eggeskall

Til slutt kommer den biten som knytter meg til Olava, min tippoldemor. Å bruke eggeskallene også er nytt for meg, men disse skallene er jo ikke søppel. Skallene er proppfulle av næring. Først skal de få et oppkok for å fjerne bakterier, deretter skal de tørkes i stekeovnen før de males opp til pulver. Det pulveret er altfor bra til å bare kaste. Bruk det i brød, grøt, jord, saus. Ja, hva som helst. Det gir næring. Det kan også fint gis tilbake som mat til hønene.

For meg er det viktig å forvalte ressursene. Ikke forbruke og ikke verne, men forvalte. Det kan være en litt vanskelig balansekunst, men jeg gjør så godt jeg kan.

 

 

Dagens bibelord

Dagens bibelord kan du lese her. 1.Kong 8:37-43

Dagens tekst er vel ikke av den letteste. Det er både tungt å lese og tungt å fatte. Ihvertfall for sånne som meg. Jeg leser, leser en gang til og leser enda en gang. Likevel har jeg problemer med å henge med på alle setningene og holde konsentrasjonen gjennom hele. Det er dessverre sånn det er å lese bibelen mange ganger. Da er det lett å gi opp, legge vekk og gjøre noe annet. Også tar det gjerne enda lengre tid til neste gang bibelen dras fram.

Jeg har lenge gått med denne bloggen i magen for jeg vet det gjør mye godt med meg når jeg kan lese og reflektere over noen ord fra bibelen hver dag. Jeg tror flere har lyst til å følge meg i den reisen og jeg invitere gjerne med meg alle som vil. Det er nok ingen teologisk perfekt reise, men det er en ekte og ærlig reise uten store og revolusjonerende tanker. Her skal du kunne kjenne deg igjen.

En gang lærte jeg at Guds ord vender aldri tomt tilbake. Tror det står et sted i bibelen. Derfor er det ikke så farlig om en dag ikke er helt innertier, men noe får jeg ut av det likevel.

Av en eller annen grunn sitter jeg med en litt god trygghetsfølelse i kroppen etter å ha lest mange ganger uten egentlig å ha lest. Troen min og Ordet er så dypt. Røttene er sterkere enn noe annet. Historien er eldre og dypere enn jeg klarer å tenke. Mulighetene, friheten og storheten er flere og større enn jeg har fantasi til.

Trygghetsfølelsen kommer av at lille meg har betydning i det landskapet. Jeg har uendelig stor verdi og det er rom for meg akkurat slik jeg er. Det er også like mye rom for deg slik du er. Det er stort.

Tilgivelsens kunst

Dagens bibelord kan du lese her. Matt 6:7-15

Jeg leste dagens bibelord med en porsjon trygghet for dette kjenner jeg. Fader vår har vi lest og lært før veldig mye annet, men enda vanskeligere er det å skrive om det da. Det var trygt og godt helt til jeg kom til de to siste versene. For her er det snakk om tilgivelsens kunst. Det er egentlig en sang fra CC Cowboys og jeg tenker du nynner på den allerede. Sangen handler vel mer om kjærlighet, men likevel dykker den i livet også. Den passer til dagens bibelord.

Vi er midt i Jesus sin store preken, nemlig bergpreken. Han tar oss gjennom livet steg for steg. Det inspirerer og stikker om hverandre i kjent stil. Jeg har alltid vært fascinert av bergpreken, den rommer så mye. Det gjør også Fader vår. Eller Vår Far som vi sier nå. Jeg har ikke klart å lære den nye utenat ennå. Jeg er midt i mellom den nye og gamle så jeg tror jeg ville snublet i begge hvis jeg skulle prøvd uten manus nå.

Jesus utfordrer oss på det som er ekte og ærlig, det enkle, det som kommer fra hjertet. Hjertet trenger ingen innpakning, det trenger ingen utsmykning. Hjertet er komplett hvis det får lov å være helt, rent og ekte. Fyller vi det med Jesus kan vi hvile i den tryggheten.

Vår Far rommer alt fra hvor skal æren ligge, hva skal vi fylle livet med, behovet for tilgivelse, behovet for beskyttelse, til å kunne leve etter Guds vilje. Vi trenger ikke noe mer da.

Når vi tror alt er ferdig, vi kan senke skuldrene og starte på en ny dag, så kommer stikket. Det holder ikke at Gud står for tilgivelse. Vi må evne å tilgi hverandre også. Mennesker sårer hverandre utrolig mye. Vi må stadig begynne på nytt og nullstille. Vi er bare mennesker sier vi da. Har du blitt dypt såret av et menneske, ja da er det virkelig en kunst å kunne tilgi. Jeg vet jeg er dårlig på det. Kanskje derfor det er vanskelig å lese dagens bibelord uten å henge seg litt opp i det.

Tilgivelse utfordrer meg, men jeg skal ta det til meg og jeg skal bli bedre.

Takke og be for alle kristne

Dagens bibelord kan du lese her. Fil 1:3-11

Paulus minner oss om å takke og be. Akkurat det var ikke så vanskelig å fatte i dag. Det som kanskje sitter litt lenger inne er vel den helhjertede måten å leve på. Det er noen dager vi sitter med en ekstra takknemlighet i kroppen, sånn som i går når 17.mai ble feiret fra morgen til kveld. Takknemligheten sitter løsere i kroppen da. Det er lettere å lese uten å bli provosert fordi det egentlig stikker litt.

Det er så ordentlig og helhjertet det Paulus holder på med. Han skummer ikke overflaten, han går med sine kristne brødre og søstre i ånden og i dybden til enhver tid. Åh, det høres slitsomt ut har jeg lett for å tenke. Ikke noe pusterom liksom. Når kan jeg være meg uten andre folk og hensyn. Hvor er albueslengen og hvor er friheten. Jeg tror jeg tenker sånn fordi det er menneskelig. Det passer inn i noe jeg klarer å systematisere og da kan vi følge skjemaet. Utfordringen ligger jo i å tørre å leve fullt og helt for noe annet enn oss selv.

I dagens samfunn er vel oss selv det viktigste om finnes. Det provoserer meg til stadighet. Da vi ønsket å åpne hjemmet vårt og være foreldre på lån så blir ikke den genuine tanken om å gjøre noe for andre helt godtatt. Vi tror ikke på det. Vi tror ikke vi gjør noe som ikke gagner oss selv og vi tror ikke vi kan leve for andre. For da ofrer vi oss og lever på akkord med oss selv. Jeg vil ikke være med på det. Når jeg ofrer meg og lever på akkord med meg selv, da lever jeg i en liten egoistisk boble og maler min egen kake. Det er sikkert tilfredsstillende en stund, men så sitter du der til slutt og lurer på hva meningen med alt egentlig er. Jo, du ble lurt inn i en karusell som andre også prøver å holde seg fast på. Den går bare fortere og fortere og tilslutt så er det ikke flere nivåer.

Ja, der kom den lille brannfakkelen min. De som kjenner meg har nok mer enn en gang hørt meg i diskusjoner med disse tankene før.

Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere skal fullføre den – helt til Jesus Kristi dag v.6. Den setningen sang vi utallige ganger i ungdomskoret i min ungdom. Jeg skjønte den ikke helt da, og jeg skjønner den heller ikke nå. Det er antagelig en av de enkleste tingene å skjønne som jeg ikke klarer å få tak i. Det er mye av det i livet mitt, men det er et annet innlegg. Verset kan ikke stå uten en liten kommentar, men jeg nøyer meg med å nevne det slik at det kan undre og leve videre i dere slik som det gjør i meg. Ønsker dere en god dagen derpå med kake til frokost og restemat til middag.

Kle av seg verden og kle på seg Jesus

Kol.3:1-11

Dagens bibelvers kan du lese her. Kol.3:1-11

Vi har alle et veldig konkret forhold til å kle av og på oss klær. Jeg for min del har litt lett blanding i perioder. De beste dagene er da jeg bare går her hjemme og fint kan ha på meg ei hullete bukse og for trang trøye. Det er derimot betydelig dårligere stemning hvis jeg skal bort blant andre folk, som jeg pleier å si. Da kan jeg kle av og på meg opptil 10-15 plagg før jeg ganske mutt går ut døra. Mannen har svart ja, det var fint til alle antrekkene uten at det hjelper stort dessverre.

Jeg lurer litt på hva som skal til for at jeg skal være fornøyd. Er det forskjell på brillene dag for dag, er jeg i ulikt humør. Været har selvfølgelig litt å si, men stort sett så tror jeg det har forsvinnende liten betydning om jeg har den eller den buksa med den eller den jakka.

Bibelen snakker i dag om å kle av og på seg. Ikke kle på seg hva som helst, men kle på seg Jesus rett og slett. Det er så konkret likevel så rart. Når vi blir kristne kan vi legge vekk alt gammelt som binder og fylle oss med det gode i stedet. Jeg synes beskrivelsen av det gamle, det jordiske og det som er naturlig for oss er ganske brutalt. La det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse. v.5 Men legg nå av alt dette: sinne, hissighet, ondskap, spott og rått snakk. Og lyv ikke for hverandre! For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger. v.8-9. Vi har liksom ikke noe valg. Har vi tatt imot Jesus som Herre i livet, da er det bare å si farvel til gammelt ugg.

Jeg tror det er et livslangt prosjekt og stadig bli fornyet, stadig få noen nye stjerner i det nye livet. Det er rart hvor enkelt det er å snakke om det jordiske og det stygge som vi skal kle av oss. Finnes ikke vanskelig det, å se egne feil og mangler. Vi har antagelig analysert de opp og ned i mente. Hva skal til for å søke det som er der oppe da, som Paulus skriver? Jeg tror det gjør noe med alle og enhver å stadig la seg påvirke av riktig kilde. Lese dagens tekst og undre meg litt over den er for meg en god måte. Det er også konkret. Det har lett for å bli så ullent og lite konkret det å bli mer lik Jesus. Det kjennes godt å gjøre noe.

Her hjemme snakker vi ganske mye om hvordan vi ønsker å leve livet vårt. Vi ønsker å være folk som bidrar til samfunnet. Vi ønsker å være folk som er takknemlige for naturen og vi ønsker å være de som setter pris på det naturen gir. Jeg tror det er en god måte å la sinnet være vendt mot det som er der oppe. Det er ikke et fullkomment prosjekt, men det er et helhjertet prosjekt. Vi ønsker å leve i takknemlighet til det vi har fått å forvalte. Jeg er glad for at jeg kan kle på meg Jesus hver dag. Det gir verdens beste trygghet, selvfølelse og selvtillit. Det er lettere å tåle hele livet med den ryggraden.

Vi kan få være i Guds kjærlighet

Joh.15:9-17

Dagens bibelvers leser du her. Joh.15:9-17

I dag handler det om kjærlighet. Kanskje ikke slik vi klarer å tenke kjærlighet. Eller har vi skjønt det? Jeg må ærlig innrømme at jeg tviler på mennesket innimellom. Gud har skapt oss, men vi kommer jammen meg med mange begrensninger. Å leve i harmoni med godhet, raushet, omsorg og kjærlighet ser ut til å være en komplisert oppgave for mange.  Mennesker kan være grusomme med hverandre. Jeg lurer virkelig på om vi har skjønt det, vet vi egentlig hva kjærlighet er. Den kjærligheten vi har fått i gave av Gud. Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. v.9

Jeg vil veldig gjerne være i kjærligheten til Jesus enn noe annet sted egentlig. Det er bare litt vanskelig for meg. Jeg lever i en altfor flat verden. Hvor er kontrastene? Jo, de kan jeg se på TV når det er nyheter. Verden er full av kontraster og det er ingen som er mer grusom med hverandre enn mennesker. Dyr er ikke så ille en gang for de handler med instinkt, men mennesker handler med følelser. Selv om jeg blir eksponert for kontraster og grusomheter er det fryktelig vanskelig å forstå, leve i det, leve med det og være i det. Verden min er som sagt litt for flat, litt for grå, litt for lik. Dag etter dag.

Mannen min og jeg er noen seriejunkier. Vi slenger beina høyt og ser på en serie så snart det passer seg. Nå om dagen går det i Underground på Viaplay. Den handler om slaveriet i Amerika. Det er snart 300 år siden og vi liker å tro at vi er så mye bedre nå. Grusomhetene stod i kø for de menneskene som kjempet for frihet.

I dag er det også mennesker som lærer å være redd før de lærer noe som helst annet. Dette har jeg sagt for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. v.11 Tenk å kunne oppleve ekte kjærlighet når livet ellers er fylt av grusomheter vi ikke klarer å identifisere oss med i det hele tatt. Det kjennes urettferdig. Jeg har vokst opp med så mye godhet, raushet og kjærlighet at jeg mer enn gjerne tar det til meg. For Gud har utvalgt meg. Jeg har ikke hverken evnen, muligheten eller fatteevnen til å skape den kjærligheten selv. Han har utvalgt meg og jeg får lov til å ta del i denne verdensvide kjærligheten som trenger seg gjennom det utroligste. Jeg klarer å tro på det og jeg klarer å stole på det, men klarer jeg å fatte dybden og vidden av det? Neppe, for livet mitt har aldri hatt de store kontrastene. Til gjengjeld har jeg tilliten, for de gangene jeg har blitt sveket er i bunn og grunn ganske milde i den store sammenhengen.

I dag leser jeg versene med en takknemlighet og litt maktesløshet. Denne kjærligheten unner jeg absolutt alle andre i verden også. Jeg sitter igjen med et spørsmål. Hva kan jeg bidra med?

Mitt liv som hønemor

Søndag er hviledag. Ingen tanker om bibeltekst fra meg da, det kan du få på utallige møter, gudstjenester, podcaster, radio og tv. Søndager her hjemme er annerledesdager. Vi sover uten vekkeklokke og gjør det vi har lyst til når vi står opp. Aller først har vi en lang og litt ekstra god frokost. I dag var det champagneglass og bobler til frokost bare fordi det er søndag. Feire det som feires kan sier nå jeg.

Det var likevel en ting som stod på planen i dag, en litt viktig ting. Nemlig å ferdigstille hønsehuset slik at disse kyllingene kunne flytte inn. De hadde nesten vokst seg gjennom taket på buret så det var ikke helt stuerent lenger. Vi begynte i feil ende dette året med hønseholdet. Klekket kyllinger før huset var klart eller i det hele tatt begynt på. Jeg må fortsette med huset som mamsen maser om i det stille, kom det så elegant fra mannen min her om dagen. Ikke så diskret likevel da.

Vi har nå gitt hønene nytt hjem for tredje år på rad. Første gangen vi hentet høner var det nok litt på impuls. Da måtte vi finne plass over natten, det ble i låven. Rommet i låven ble større og de fikk uteplass. Andre året satt vi på ferie i Tallinn og bestilte en liten bod på finn samt transport. Det gikk bra det og. Da bodde hønene i egen bod, men fikk gå fritt ute. Det ble veldig fritt etterhvert og vi måtte på eggjakt absolutt over alt. Året etter var kyllingene i samme boden, men vi ventet lenge med å slippe dem ut i en liten luftegård. Når de endelig fikk frihet så turte de ikke gå ut og de skjønte ikke poenget. Den sommeren var de ikke frittgående. Boden har egentlig hele veien vært litt for fin for hønsehold og den er heller ikke isolert. Mannen ville derfor ha en bedre løsning.

Endelig ble det klart nok. Det er litt sånn å bo på en gård og drive med ymse hobby. Når er det bra nok? Kan bare glemme et perfekt liv så da er det en kunst å lære seg å leve med bra nok. Denne gangen ble huset bra nok når bare halve taket var malt og halve nordveggen var malt. Gulvet fikk heller ikke maling, men det er greit. Det er ikke hvitt så lenge uansett, det var bare ment som et lite «slitelag».

Hønene trenger litt tid på å pusse seg rene og pene, og på å bli kjent med livet utenfor buret. Det tar nok ikke lang tid, men ser fram til de blir husvarme og tar i bruk alle fasilitetene.

Etter disse årene med hønsehold har jeg blitt både kreativ og flink til å benytte eggene rikelig. Dette vil jeg komme tilbake til. Så da har vi en avtale, en liten bloggpost i nærmeste framtid om bruk av egg. Ønsker deg en god søndag videre!