Dagens ord minner meg om bestemors toalett.

Jeremia 17:5-10

Dagens bibeltekst finner du her.  Jer.17:5-10

Om rennende vann og minnet av bestemor.

Hele dette ordet vil jeg si er litt sånn typisk gamle testamentet. For ente gang forteller Gud oss at vi mennesker kommer til kort, og Gud er ufeilbarlig og den som vi skal stole på uansett hva som måtte kommer vår vei. Gud vil lede vei og vi skal følge etter.

«Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det? v.9

Ja, hvem forstår egentlig. Vi har så innmari behov for å analysere og forstå alt hele tiden. Sortere meninger og sette to streker under svaret. Sånn tenker jeg Gud vil vi skal være. Klarer vi å leve med det litt mer uvisse? Slippe kontrollen. Leve og vite at det er Gud som styrer oss. Vi vet ikke selv hva han egentlig ser for seg, selv om vi veldig gjerne vil ha de samme brillene som han. Nei, hvis vi skal være ærlige med oss selv tror jeg ikke vi klarer det noen av oss. Det går en liten stund også havner vi i samme grøfta igjen.  Jeg synes bare det er litt drøyt at hjertet mitt skal være mer svikefullt enn noe annet. Det kan faktisk ikke helbredes. Er du enig i det? Jeg liker å tro at mitt hjerte er av gull. Men er det helhjertet gull, eller er det bare gullkantet.. kanskje det er et lag med gull rundt som har litt riper i seg. Jeg må nok innrømme at hjertet mitt er litt ujevnt i kantene. Det har noen skrammer og noen litt kjipe sår. Men er det ikke håp, kan det ikke helbredes?

Lovnadene som følger når vi retter blikket mot Jesus er drømmende fine. For min del så er det første gang jeg leser alt som akkurat disse ordene er knyttet til. «Han er lik et tre som er plantet ved vann.» Disse ordene har bestemora mi sydd på et et teppe. Dette hang til pynt på do og gjett om jeg har lest akkurat den setningen mange ganger(!) Hun hadde en annen oversettelse som hadde med rennende vann. Vi er moderne mennesker, ser på oss selv som ganske siviliserte og vi har svaret på det meste. Vi vet det meste og vi trenger ihvertfall ikke hjelp. Men jeg tror ikke jeg kommer til å glemme det rennende vannet på doen til bestemor. Jeg skjønte nemlig ingen verdens ting av det verset. Det verset har bestandig vært en gåte for meg.

I dag har jeg sett en litt større sammenheng. For meg er det godt nok å vite at vannet gir liv. Jeg vil være i velsignelsen, jeg vil være ved kilden, jeg vil være ved vannet. Selv om jeg frivillig plasserer meg som en busk i ødemarken fordi jeg tror det er så mye bedre å bestemme selv. Jeg trengte denne påminnelsen.

Bildet som bestemor har sydd lever i minnet mitt. Jeg aner ikke hvor det er blitt av, men noe ble plantet i meg. Kanskje det er flere rundt omkring i Norge i dag som minnes bestemor når de leser dagens bibelvers.