Det handler om forpliktelser

Ringen som symboliserer forpliktelser
Ringen som symboliserer forpliktelser

Dagens bibelord kan du les her. Kol. 3:12-17

Forpliktelser rammer fint inn dagens ord. Det er nok ikke den mest åpenbare konklusjonen, men i dag er det intet mindre enn prekenteksten som vi hadde i vår vielse som Bibelselskapet har valgt ut. Det er mulig jeg skiller meg litt ut og folk flest går neppe rundt å husker hva presten prekte over i vielsen. Men jeg har det med å huske litt ymse.

Min gode venn Kristoffer viet oss palmelørdagen for snart fire år siden. Tekster og musikk fikk vi velge selv og dagen har brent seg inn som en høytidsdag i minnet. På klingende sørlandsk fikk vi med oss huskeregelen at vi skulle kle ekteskapet i kjærlighet som var mygt. Mjukt og godt som jeg ville sagt. Medfølelse, godhet, ydmykhet og tålmodighet. Ja, jeg husker faktisk det.

Så hvordan er det med praksisen da, den går som smurt tenker du. Det gjør ikke det vet du. Vi lever noe hver dag som heter livet. Livet har så mange flere sider og det er jo ikke bare å danse videre med de lette skrittene vi gikk ned fra alteret med. Boom, så kom hverdagen og det er hverdager som livet har flest av.

Likevel så har vi bestemt oss for hva som er viktig for oss. Vi har forpliktelser og vi tenker at det er det vi bygger livet vi lever sammen ut i fra. Derfor så synes jeg dagens ord handler om forpliktelser. Paulus bobler over i dag av flotte ord å bygge livet som kristen på. Vi må ikke miste motet bare fordi dagene ikke er helt som det, men det handler om verdier vi forplikter oss til.

Vi behøver ikke skylde på alt og alle andre for at livet vårt ikke er noe glansbilde eller at vi gjerne skulle levd med andre kort. Men vi kan bestemme oss for hva vi ønsker å strekke oss etter. Hvordan jeg skal håndtere mitt liv og hvilke verdier som skal blomstre. Blir alt vi sier og gjør da i Jesu navn med takk til Gud, vår Far, ved ham. Det er opp til deg og til meg, men la dagens ord være en påminner på at du må velge selv.

Hverdag og mirakler trives i samme selskap

I dag leser vi om hverdag og mirakler
I dag leser vi om hverdag og mirakler

Dagens bibelord kan du lese her. Luk. 8:1-3

Det oser hverdag av dagens tekst. Den er så jordnær og hverdagslig. Teksten er rett og slett veldig koselig. Ikke er det provoserende, ikke er det drama, ikke er det komplisert. Det er bare en kort gjengjeldelse av Jesus og de tolv sin hverdag. Og selv om det ikke er verken fanfarer, konfetti eller pyro sklir det inn mirakler på rekke og rad nesten ubemerket.

Mirakler er ikke hverdagskost for meg, det kan jeg bare si med en gang. Men for Jesus og de tolv så var liksom det en del av pakka. Etter et komma så står det, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. v.2. Jeg kan jo bare ane hvordan det er å få livet så forandret på den måten. Jeg vil jo tro at onde ånder og sykdommer setter ganske mye preg på en sliten kropp. Tenk å leve med det. Så intenst og så fengslende det må være. Være styrt av noe som bare bryter ned og oser fordervelse.

Også kommer Jesus da, han gjør sin greie og livet er snudd fra elendighet til frihet. Det må jo være spesielt. Og ja, jeg skjønner at det må gjøre mye med et menneske. Livet de hadde levd vil jeg tro kom litt i andre rekke. Ny verdi tok sin plass og prioriteringslista ble endret. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv. v.3. Tviholde på gammel moro ble sikkert litt underordnet. Mitt og ditt opphørte. Livet levde de for Guds rike. Punktum.

Jeg kjenner jeg har så ufattelig mye å lære av de holdningene. Sammen med mannen min har jeg huset vi bor i, gården vi eier og forvalter, fosterbarn og bonusbarn som følges opp med forskjellige behov. Vi har et bedehus vi hører til på og vi har et lokalsamfunn vi ønsker å være tilstede i. Alt dette krever sitt og alt handler om prioriteringer. Det er som oftest lettest å tenke penger når det er snakk om å gi. Det har ikke vi så mye av, men vi synes ikke vi mangler noe og vi har det bra.

Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv. Det er mer enn penger som ligger i det. Å gi evangeliet videre og spre Guds rike er ikke en oppgave man kan kjøpe seg fri fra. Det handler om hvordan du lever livet ditt. Vi er vel alle godt festet  og henger opp-ned med regjeringsgodkjente seler på samfunnets forbrukerkarusell som dokumenteres med plettfrie instagramkontoer, men det kommer faktisk i andre rekke. Eller hva tenker du? Jeg synes det utfordrer. Likevel så tror jeg at jeg også hadde hatt mer hverdag og mirakler hånd i hånd hvis livet ikke var på den andre karusellen. Kan vi klarer å mestre begge deler. Jeg vet ikke. Det viktigste spørsmålet er vel egentlig hva vil vi.

Hvilken stemme vinner i hverdagens stress

Gud sin stemme i hverdagen
Gud sin stemme i hverdagen

Dagens bibelord kan du lese her. Apg. 5:27-32

I dag leser vi om apostlene som må svare for seg hos en viktig gjeng. Har du opplevd det noen gang, at din stemme skal høres i en viktig sammenheng. Jeg har mange ganger vært andaktsholder og opplever nok at stemmen min har blitt hørt nok. Men å stå foran et sånt Råd som vi leser om i dag, det har jeg tilgode.

Forrige innlegg handlet om tåpelige diskusjoner og ja, vi kan fort havne i den fella hvis noen prøver å sette oss fast og stille spørsmålstegn med hva vi driver med. Jeg synes apostlene hopper elegant over den barnslige biten og skrur samtalen hakket videre slik at det blir de viktige personene som får vanskeligheter med å ikke gå i tåpeligfella.

Apostlene blir stilt til ansvar med presset om å forklare hva de holder på med. De får først høre hva Rådet sa om reglene her, det var de fullt klar over, men likevel har de motarbeidet det. I tillegg har de satt Rådet og øversteprestene i dårlig lys. Hva har du å si om den saken. Hadde det vært meg hadde jeg umiddelbart fått litt trang til å gjøre så de i Rådet hadde følt seg litt bedre. Prøvd å fortelle de hvor viktige de er og hvor mye jobben deres blir satt pris på. Jeg hadde nok beklaget at det var slik de oppfattet det, for jeg hadde ingen intensjon om å undergrave deres autoritet etc etc. Jeg syns jeg hører meg selv. Det hadde nok tatt usedvanlig lang tid å komme til poenget. Men så hadde jeg vel ikke gitt meg før alle hadde vært fornøyd heller.

Takk og lov for at ikke det var jeg som stod der. Det boblet nok litt mer frimodighet og visdom hos Peter. Han skrur bare samtalen rett over på Gud. Han får hele fokuset vekk fra oss menneskene. Hva betyr egentlig det i denne sammenhengen. Ja, synd dere føler dere overkjørt, men det må dere nesten svelge for det her handler om noe større enn titler og posisjoner på jorden.

Gud sin stemme hadde den største plassen hos Peter. Uansett hva som stormet rundt ørene hans eller hvor umenneskelig stor oppgaven han hadde fått var så var det stemmen fra Gud som vant. En skal lyde Gud mer enn mennesker. v.29.

Det er nesten så jeg får frysninger på ryggen av å lese dette. Peter blir et nokså stort forbilde for meg i denne sammenhengen. Hvor mange stemmer sloss ikke oppi hodet mitt daglig. Men hvor er hodet mitt i hverdagens stress. Hvem hører jeg på og hvor mye gjør jeg egentlig bevisst. Litt dyp refleksjon på tampen av sommerferien her. Hverdagen tar snart til for fullt. I høst håper jeg det blir en hverdag der Gud og jeg kan ha et spennende samarbeid. Ikke en høst der han må henge på alt jeg synes er gøy å være med på.