Min hjemmelagde deodorant

Ferdig deodorant
Ferdig deodorant

Jeg har lenge testet ut deodorant uten aluminium og andre tilsetningsstoffer. Det begynner å bli flere år siden jeg kjøpte min siste antiperspirante, 24timers vidundersmørje til å smøre under armene. Jo mer jeg leste om alle tilsetningene jo mer ønsket jeg å ha et bedre alternativ. Flekker på klærne ble det og. Nei, jeg var overklar for å bytte ut.

Det første året prøvde jeg ulike ferdiglagde på markedet. Litt uvant å smøre med fingrene under armene. De første ukene måtte jeg også regne med litt nupper siden kroppen måtte få ut alle restene etter aluminiumen. Men det gikk over og jeg husker ikke lenger hvordan det var. Etter som tiden gikk tenkte jeg at dette kunne jeg jo klare å lage selv. Veldig ofte tenker jeg det om produkter og burde egentlig bare kjøpe ferdig. Lage selv kan ta tid. Når det gjelder deodoranten jeg har endt opp med nå er det i aller høyeste grad enklest å lage selv.

Alt du trenger til hjemmelagd deodorant
Alt du trenger til hjemmelagd deodorant

Hvis ikke du har litt interesse for hjemmelagde produkter så trenger du nok en handletur før du kan gå i gang. Det kan du fint gjøre på nettet en kveld og da har du det du trenger når nøden etter deodorant er der. Jeg pleier ikke lage ny før jeg har skrapa siste rest ut av krukken og da er det fint å ha det en trenger i hus.

Base tilsatt lukt og konservering
Base tilsatt lukt og konservering

Jeg har funnet min favorittblanding, tror jeg. Det er alltid rom for litt endringer og det blir aldri helt likt, men basen min er jeg fornøyd med. Jeg blander rett og slett kokosolje og arrowroot som kalles pilerot på norsk. Arrowroot er et ukjent produkt på mange måter. Jeg klarer ikke finne ut veldig mye om egenskapene, men det er en slags stivelse og er derfor den som trekker til seg fuktighet. Når de to ingrediensene er godt mikset sammen tilsetter jeg eteriske oljer og E-vitamin.

Dagens blanding av oljer
Dagens blanding av oljer

Denne gangen ble det teatre  siden den dreper bakterier. Bergamott synes jeg lukter friskt og godt. E-vitamin konserverer og hindrer at det harskner.

Denne deodoranten er ikke evigvarende, den må gjerne smøres på et par ganger om dagen hvis du er veldig aktiv. Jeg pleier å smøre på om morgenen. Hvis jeg skal noe på ettermiddagen og skifter klær smører jeg gjerne på en gang til. Jeg skal innrømme at jeg har hatt mine svetteerfaringer og denne deodoranten hindrer ikke lukt i det uendelige. Men det kan jeg leve godt med så lenge jeg vet at jeg det jeg smører under armene rett og slett er bra for huden. Det er jo bare å følge opp med smøring så kommer ikke lukten.

Jeg lager denne deodoranten med jevne og ujevne mellomrom. Har du lyst til å teste ut sender jeg deg gjerne en prøve i posten. Fortell meg om din favorittlukt så skal jeg se hva jeg får til. Gi meg en tilbakemelding på hvordan du opplever produktet så kan jeg lage mer når du er klar for det. Neste gang jeg lager deodorant blir det lagt ut her så kan du bestille nylaget vidunderkrem til armhulen du også. Send meg en mail på post@olavastua.com så snakkes vi videre der.

Ønsker deg som leser en god torsdagskveld videre!

Våren og forsommeren en gang til

Vårens fristelser
Vårens fristelser

Ja, det sier ihvertfall jeg ja, takk til! Her hjemme er våren og forsommeren for lengst historie. Ferien vår er vi nå ferdig med og dette innlegget skrev jeg forrige uke ved vannkanten i ei rorbu oppe i Nordland. Det var idyll, naturopplevelse og godt for det meste på en gang. Der fikk vi våren en gang til. Det tar jeg som en bonus. Syrin blomstret og granskuddene var akkurat klare til å plukkes. Jeg skulle jo hatt med meg kurven min.

Vi kunne nok med fordel kle på oss litt mer enn shorts og t-skjorte, men det levde vi godt med. Vi fikk jo se litt sol også. Nesa kom solbrent hjem igjen.

Jeg liker godt å utnytte de mulighetene som naturen gir. Ikke forbruke, ikke verne, men forvalte naturen. Det er nesten så man kan velge og vrake i hvilke næringsstoffer man helst vil ha. Tidligere på forsommeren her tok jeg med meg kurven noen meter fra huset og plukket med det som fristet mest.

Lokalmat utenfor døren
Lokalmat utenfor døren

Brennesle er rik på vitamin C og jern. Vi får også rikelig av antioksidanter når vi utnytter planten til mat i stedet for å ergre oss over utseende og brenninga.

Løvetann byr også på rikelig med vitamin C, jern og kalsium. Takker jo gladelig ja til det etter en lang og mørk vinter.

Til slutt fikk jeg fylt kurven med skvallerkål. Det er visst en ivrig sjel, men jeg synes nesten den var best på smak. Den går godt i selskap med de andre og er like stappfulle av vitamin C og jern.

Vi hadde risotto til middag denne dagen og da var det godt med litt grønt ved siden av. Blomstene tok jeg med for pynt og litt farge.

De grønne herlighetene freste jeg i ei varm panne med smakfull olivenolje, knuste hviløksfedd, salt og pepper. De ble liggende litt lenge for meg, men det gjorde egentlig ingenting. Brennesla ble sprøstekt og utrolig smakfull. Løvetann smakte litt som løvetann, men det tror jeg kanskje var fordi jeg ikke plukket de beste bladene. Skvallerkålen ble også veldig smakfull.

Grønt er skjønt om våren
Grønt er skjønt om våren

Til neste gang skal jeg gjøre et par forbedringer. Jeg skal plukke de beste bladene av løvetann. Jeg skal plukke mer brennesle og skvallerkål for det var godt. Jeg skal bruke salat-slynga mi, for det har jeg nemlig inni skapet her, men glemte det helt bort i farta.

Inspirasjon og kilder til måltidet fant jeg i boka Gratis Mat av Ellen-Beate Wollen. Det er en bok jeg har hatt mye glede av. Jeg skulle vel som alle hatt mye mer tid til slike ting, men jeg er fornøyd med noen nye erfaringer for hvert år. Jeg takker for dette måltidet og mindre terskel for å utnytte det enda bedre senere.

Ferske egg fra våre flotte produsenter

Egg
Økologiske egg

Hønene stortrives i sitt nye hjem som jeg har skrevet om her. Forhåpentligvis blir de noen flotte produsenter om ikke lenge. Jeg er så glad i de eggene vi kan plukke her hjemme. Ferske egg hver dag uten lange kjøreturer, flere mellomledd og emballasje. Etterhvert som vi har hatt høner noen år nå begynner jeg å få en viss rutine på både kjøtt og egg.

Egg bruker jeg til det meste. Til frokost spiser vi kokt egg, stekt egg og eggerøre. Har vi tørt brød lager jeg arme riddere. En sjelden gang unner vi oss pannekaker til frokost. I dag stod arme riddere på menyen. Med en klatt vaniljekesam på toppen så blir tørt brød rene gourmetmåltidet.

Arme riddere

Til lunsj spiser jeg nesten alltid rester. Ofte er det litt ris, litt potetstappe, litt pasta eller et par poteter igjen. Det steker jeg i panna. Finner ei skive eller to med kjøttpålegg, litt ost, litt rømme og et egg. I huset her er det jeg som er grisen. Jeg spiser rester og de andre nyter nye måltider. Glutenfritt brød blir litt ensformig i lengden så jeg spiser mer enn gjerne litt rester for variasjonen sin skyld.

Det finnes også utallige middagsoppskrifter med egg, men de pleier ikke jeg å bruke så mye. Der har du forslag selv tenker jeg.

På dessertfronten derimot, der er det uante muligheter. For meg har vaniljesaus og vaniljekrem blitt en favoritt. Det er base for så mange kaker og desserter at bare fantasien begrenser oss. Hva er vel ikke bedre enn bær med vaniljesaus som dessert? Det blir ihvertfall god stemning hos tenåringen vår når det kommer etter en eller annen hverdagslig fiskemiddag.

Hjemmelaget vaniljekrem

Jeg lager mye mat fra bunnen av og jeg har en favorittbok som mer eller mindre inneholder alt jeg har behov for. Nemlig Kokkelære av Tom Victor Gausdal. Boken er som et stort oppslagsverk for sånne som meg, som liker å lage selv med rene råvarer.

Mange desserter skal enten ha hvite eller plomme. Det synes jeg er en liten bonus for da kan jeg lage noe ekstra. Hvitene blir ofte til pikekyss mens plommene blir is, sitronsmør eller majones.

I starten når vi hadde høner hopet det seg litt opp med egg for meg for det var uvant å ha det stadige påfyllet. Nå savner jeg veldig de periodene vi har egg. Jeg lager rett og slett mer mat med egg i hus. Utover sommeren og høsten kommer det også til å bli mulighet for å kjøpe egg direkte på gården her. Håper flere ønsker å bruke av overskuddet som hønene gir oss.

Eggeskall

Til slutt kommer den biten som knytter meg til Olava, min tippoldemor. Å bruke eggeskallene også er nytt for meg, men disse skallene er jo ikke søppel. Skallene er proppfulle av næring. Først skal de få et oppkok for å fjerne bakterier, deretter skal de tørkes i stekeovnen før de males opp til pulver. Det pulveret er altfor bra til å bare kaste. Bruk det i brød, grøt, jord, saus. Ja, hva som helst. Det gir næring. Det kan også fint gis tilbake som mat til hønene.

For meg er det viktig å forvalte ressursene. Ikke forbruke og ikke verne, men forvalte. Det kan være en litt vanskelig balansekunst, men jeg gjør så godt jeg kan.

 

 

Mitt liv som hønemor

Søndag er hviledag. Ingen tanker om bibeltekst fra meg da, det kan du få på utallige møter, gudstjenester, podcaster, radio og tv. Søndager her hjemme er annerledesdager. Vi sover uten vekkeklokke og gjør det vi har lyst til når vi står opp. Aller først har vi en lang og litt ekstra god frokost. I dag var det champagneglass og bobler til frokost bare fordi det er søndag. Feire det som feires kan sier nå jeg.

Det var likevel en ting som stod på planen i dag, en litt viktig ting. Nemlig å ferdigstille hønsehuset slik at disse kyllingene kunne flytte inn. De hadde nesten vokst seg gjennom taket på buret så det var ikke helt stuerent lenger. Vi begynte i feil ende dette året med hønseholdet. Klekket kyllinger før huset var klart eller i det hele tatt begynt på. Jeg må fortsette med huset som mamsen maser om i det stille, kom det så elegant fra mannen min her om dagen. Ikke så diskret likevel da.

Vi har nå gitt hønene nytt hjem for tredje år på rad. Første gangen vi hentet høner var det nok litt på impuls. Da måtte vi finne plass over natten, det ble i låven. Rommet i låven ble større og de fikk uteplass. Andre året satt vi på ferie i Tallinn og bestilte en liten bod på finn samt transport. Det gikk bra det og. Da bodde hønene i egen bod, men fikk gå fritt ute. Det ble veldig fritt etterhvert og vi måtte på eggjakt absolutt over alt. Året etter var kyllingene i samme boden, men vi ventet lenge med å slippe dem ut i en liten luftegård. Når de endelig fikk frihet så turte de ikke gå ut og de skjønte ikke poenget. Den sommeren var de ikke frittgående. Boden har egentlig hele veien vært litt for fin for hønsehold og den er heller ikke isolert. Mannen ville derfor ha en bedre løsning.

Endelig ble det klart nok. Det er litt sånn å bo på en gård og drive med ymse hobby. Når er det bra nok? Kan bare glemme et perfekt liv så da er det en kunst å lære seg å leve med bra nok. Denne gangen ble huset bra nok når bare halve taket var malt og halve nordveggen var malt. Gulvet fikk heller ikke maling, men det er greit. Det er ikke hvitt så lenge uansett, det var bare ment som et lite «slitelag».

Hønene trenger litt tid på å pusse seg rene og pene, og på å bli kjent med livet utenfor buret. Det tar nok ikke lang tid, men ser fram til de blir husvarme og tar i bruk alle fasilitetene.

Etter disse årene med hønsehold har jeg blitt både kreativ og flink til å benytte eggene rikelig. Dette vil jeg komme tilbake til. Så da har vi en avtale, en liten bloggpost i nærmeste framtid om bruk av egg. Ønsker deg en god søndag videre!